Gratis bedriftskort: hvilke kostnader gjenstår?
I denne guiden
Et bedriftskort uten årsavgift er gratis bare hvis bedriften ikke bruker noe av det som koster. Valutapåslag, administrasjonsplattform, erstatningskort og eventuell kreditt prises ofte separat. Sammenlign derfor kort på det bedriften faktisk gjør med dem, ikke på avgiften som står øverst i annonsen.
Prislinjene som gjenstår
Gå gjennom hele prislisten med siste års kortbruk ved siden av. Disse linjene er de vanligste:
| Prislinje | Hva den utløses av | Hvor du finner bruken |
|---|---|---|
| Årsavgift per kort | Hvert aktive kort, også ubrukte | Kortoversikten i nettbanken |
| Valutapåslag | Kjøp i annen valuta enn kroner | Kortfakturaen, kjøp i utenlandsk valuta |
| Kontantuttak | Uttak i minibank, særlig i utlandet | Transaksjonslisten |
| Administrasjon | Plattform, administratorer eller brukere | Avtalen for kortprogrammet |
| Erstatningskort | Mistet, ødelagt eller sperret kort | Gebyrlinjer på fakturaen |
| Virtuelle kort | Antall kort eller antall kjøp | Kortoversikten |
| Kreditt og purring | Utestående saldo som ikke betales ved forfall | Kortfakturaen |
Et kort med kreditt er bare rentefritt så lenge fakturaen betales fullt ved forfall. Betaler bedriften bare deler av fakturaen, påløper rente på resten. Gratis kort betyr altså ikke gratis kreditt.
Når lønner en kortavgift seg?
Et kort med årsavgift kan være billigere hvis det har lavere pris på det bedriften bruker mest. For kort som brukes mye i utlandet, er det ofte valutapåslaget.
Eksempel med konstruerte priser: Kort A har ingen årsavgift og 2 prosent valutapåslag. Kort B koster 600 kroner i året og har 0,5 prosent påslag.
| Kjøp i utenlandsk valuta per år | Kort A | Kort B | Billigst |
|---|---|---|---|
| 25 000 kr | 500 kr | 600 + 125 = 725 kr | A, med 225 kr |
| 40 000 kr | 800 kr | 600 + 200 = 800 kr | Likt |
| 100 000 kr | 2 000 kr | 600 + 500 = 1 100 kr | B, med 900 kr |
Grensen er årsavgiften delt på forskjellen i påslag: 600 / 0,015 = 40 000 kroner i utenlandske kjøp per år. Fordeler som bedriften ikke bruker, for eksempel lounge, bonus eller forsikringer som allerede dekkes andre steder, skal ikke regnes som gevinst. Valutakostnadene på reise forklares nærmere i kortkostnader ved utenlandsreiser.
Mange små kjøp: tell transaksjonene
Noen kortprogrammer har lav eller ingen årsavgift, men en pris per kjøp. Da er det antall kjøp som avgjør, ikke beløpet. Et gjennomsnittlig kjøpsbeløp sier ingenting om denne kostnaden.
Kort X koster 400 kroner i året uten pris per kjøp. Kort Y er gratis, men koster 0,50 kroner per kjøp. Grensen er 400 / 0,50 = 800 kjøp i året. Et team som handler drivstoff, parkering og småinnkjøp kan lett ha 4 000 kjøp. Da koster Y 2 000 kroner og X fortsatt 400.
Sorter derfor prisene i faste ledd (årsavgift, plattform) og variable ledd (per kjøp, per uttak, prosent av valuta), og regn de variable på faktisk antall og beløp fra siste år.
Administrasjon utenom selve kortet
Kortprogrammer med utlegg, kvitteringsfangst og grenser per ansatt har ofte en plattformpris og en pris per administrator eller bruker. Sammenlign aldri en ren kortavgift med en komplett administrasjonsløsning uten å legge til disse.
Eksempel: Plattformen koster 99 kroner i måneden, og hver administrator 49 kroner. Med to administratorer blir det (99 + 2 × 49) × 12 = 2 364 kroner i året før første kort er utstedt. Det kan likevel lønne seg hvis løsningen erstatter manuell innsamling av kvitteringer, men da må du kunne peke på arbeidet som faktisk forsvinner.
Be om en pris som inkluderer alle aktive administratorer og den som avstemmer kortene i regnskapet.
Virtuelle kort
Virtuelle kort brukes ofte til nettkjøp og abonnementer: ett kort per leverandør gjør det enkelt å stoppe én betaling uten å sperre alt. Prisen kan følge antall kort, antall kjøp eller være inkludert.
Eksempel: Bedriften har 15 abonnementer. Med 10 kroner per virtuelle kort per måned blir det 15 × 10 × 12 = 1 800 kroner i året. Er virtuelle kort inkludert, er kostnaden null, men da kan administrasjonsplattformen være dyrere. Sammenlign totalen.
Flere kort erstatter ikke en innkjøpsgodkjenning. Et nytt virtuelt kort bør opprettes av noen som har godkjent kjøpet, ikke av den som skal bruke det.
Erstatningskort og hastelevering
Mistede og ødelagte kort koster både et gebyr og arbeid: abonnementer og lagrede kortopplysninger må oppdateres. Etter finansavtaleloven kan banken ikke kreve betalt for å motta melding om at kortet er mistet, men kan kreve dekket direkte kostnader ved nytt kort. For bedriftskunder kan avtalen fravike dette, så sjekk prislisten.
Eksempel: Seks erstatningskort i året til 100 kroner er 600 kroner. Velges hastelevering til 400 kroner hver gang, blir det 2 400 kroner. Bruk hastelevering når kortet faktisk trengs før vanlig levering, for eksempel på reise, og ellers vanlig post. Et virtuelt kort kan ofte brukes mens det fysiske er underveis.
Kortpakker: bare det dere bruker har verdi
Kortpakker kombinerer gjerne kort, reiseforsikring, rapporter og kvitteringsløsning i én pris. Sett opp pakken mot det dere ellers ville betalt for de samme tjenestene:
- List hver funksjon i pakken.
- Merk dem dere faktisk bruker eller trenger.
- Sett pris på de merkede, slik de ville kostet alene.
- Sammenlign summen med pakkeprisen.
Tell ikke samme fordel to ganger. Har bankpakken allerede reiseforsikring eller rapportering, er den samme funksjonen i kortpakken ingen ny verdi. Les forsikringsvilkårene separat: dekningen kan kreve at reisen er betalt med kortet.
Kort og bank: samlet eller separat pris?
Kort og konto har ulike prisdrivere. Kortkostnaden følger antall kort, kjøp og valuta. Kontoen følger betalinger og brukere. Be derfor om både samlet og separat pris for samme bruk. Da ser du om pakkerabatten er reell, eller om kortet er priset høyt for å gjøre kontoen billig.
Separate leverandører kan gi bedre kortvilkår, men gir også én kobling til mot regnskapet og én brukeradministrasjon til. Avveiningen er den samme som i valget mellom én eller flere banker.
Når er kort billigere enn faktura?
Om en leverandør skal betales med kort eller faktura, avgjøres av tre ting: gebyrer, kredittid og arbeid.
| Faktura | Kort | |
|---|---|---|
| Betalingsgebyr | Bankens pris per betaling | Eventuelt kortgebyr fra leverandøren |
| Kredittid | Fakturaens forfall | Til kortfakturaen forfaller, hvis kortet har kreditt |
| Bilag | Faktura kommer til regnskapet | Kvittering må samles inn |
| Valuta | Bankens kurs ved utlandsbetaling | Kortets valutapåslag |
Eksempel: Et innkjøp på 20 000 kroner kan betales med faktura med 30 dagers forfall, eller med kort mot et kortgebyr på 1,5 prosent. Kortet koster 300 kroner, fakturaen et par kroner i betalingsgebyr. Kortet gir ikke automatisk bedre likviditet: med et debetkort trekkes pengene med en gang, mens fakturaen gir en måned. For små, hyppige kjøp uten kortgebyr kan kort likevel være enklest, fordi det sparer registrering av mange småfakturaer.
Før du velger kort
Hent siste tolv måneders kortfakturaer og tell aktive kort, antall kjøp, kjøp i utenlandsk valuta, kontantuttak og erstatningskort. Regn deretter hvert tilbud på de samme tallene. Hvem som bør ha kort og hvordan kortene følges opp, står i guiden om bedriftskort til ansatte. Prisene i eksemplene er konstruerte. Fiai er under utvikling og utsteder ikke kort.
Beregninger og sjekklister fra Fiai · Kilder, forutsetninger og rettelser