Open banking først – vår vei til AIS og PIS
I denne guiden
Vil du forstå hva tjenestene betyr i regnskapshverdagen? Les forskjellen mellom AIS og PIS før du går inn i søknadsplanen.
Fiai starter med open banking. Vi planlegger å søke tillatelse som betalingsforetak for kontoinformasjonstjenester (AIS) og betalingsfullmakttjenester (PIS). Første mål er å gjøre banktransaksjoner og leverandørbetalinger enklere å følge opp sammen med ReAI regnskapsprogram.
Status 14. oktober 2026: Søknaden til Finanstilsynet er under forberedelse og er ikke sendt. Fiai har ikke tillatelse til å yte AIS eller PIS. Dette er vår offentlige søknadsplan, ikke en ferdig konsesjonssøknad eller dokumentasjon på at kravene er oppfylt. Personopplysninger, kapitalbekreftelser og sikkerhetsdetaljer skal leveres i riktig søknadskanal, ikke publiseres her.
Hva vi vil bygge først
AIS skal gi bedriften oversikt over saldo og transaksjoner på betalingskontoer den allerede har hos banker. PIS skal gjøre det mulig å initiere en betaling fra en slik konto etter kundens instruksjon. Pengene skal gå fra kundens bankkonto til mottakeren, uten å passere en konto hos Fiai.
Vårt første arbeidsomfang er næringskunder i Norge og tilknytning til eksisterende bedriftskontoer. ReAI-integrasjon er et planlagt første bruksområde. Et eget Fiai-grensesnitt eller tilbud til andre regnskapssystemer må beskrives i driftsplanen dersom det inngår i lanseringen.
| Del av første fase | Planlagt løsning |
|---|---|
| Kontoinformasjon | Hente godkjent kontoinformasjon til oversikt og avstemming |
| Betalingsinitiering | Initiere leverandørbetalinger fra kundens eksisterende betalingskonto |
| Kundens bank | Beholder kontoen, pengene og bankens autorisasjons- og gjennomføringsprosess |
| Fiai | Håndterer avtale, tilgang, initiering, sporbarhet og oppfølging innenfor en fremtidig tillatelse |
| Regnskapet | Knytter betalingsoppdrag og banktransaksjoner til riktig faktura og virksomhet |
| Avgrensning | Ingen mottak eller oppbevaring av kundemidler i dette omfanget |
Denne fasen omfatter ikke egne kundekontoer med norske kontonumre, innskudd, e-penger, kortutstedelse eller utlån. Det er forskjell på å hente informasjon fra en norsk bankkonto og å tilby en ny konto selv.
Hvorfor vi søker som betalingsforetak
AIS er tjeneste h, og PIS er tjeneste g, i finansavtaleloven § 1-5. Finanstilsynet skiller mellom AIS-only, PIS-only og kombinasjonen. For Fiai er det kombinasjonen som er aktuell: én søknad som betalingsforetak med uttrykkelig avgrensning til AIS og PIS. Ordinær tillatelse betyr ikke at vi samtidig søker alle andre betalingstjenester.
| Omfang | Søknadsvei | Viktig forskjell |
|---|---|---|
| Bare AIS | Opplysningsfullmektig etter § 2-10a | Gir ikke adgang til PIS |
| Bare PIS | Betalingsfullmektig etter § 2-10 annet ledd | Enkelte særregler gjelder bare dette omfanget |
| AIS og PIS | Betalingsforetak etter § 2-10 første ledd | Begge tjenester må inngå i søknaden og vurderingen |
Kilde: Finanstilsynets oversikt over konsesjonstyper, side 17, sammenholdt med gjeldende søknadsveiledning for betalingsforetak. Seminaroversikten er fra 2020; dagens regler og veiledning er styrende.
Et alternativ er å begynne med tillatelse bare som opplysningsfullmektig. Det kan gi et smalere første produkt, men en senere PIS-fase krever et nytt konsesjonsarbeid. Vi legger ikke til grunn at en AIS-tillatelse automatisk kan brukes til betalinger, eller at senere utvidelser er gebyrfrie.
Begrenset tillatelse for pengeoverføring er en annen ordning og er ikke en snarvei til AIS og PIS. At Fiai ikke skal oppbevare kundemidler, fjerner heller ikke kravet om tillatelse for kontoinformasjon og betalingsinitiering.
Kundereisen må beskrives konkret
Søknaden skal vise hva kunden gjør, hva Fiai gjør, hva regnskapssystemet gjør og hva banken gjør. Et skjermbilde av en knapp er ikke nok. Vi vil beskrive og teste minst to komplette forløp.
AIS: fra valgt konto til avstemt transaksjon
- Bedriften inngår avtale og en person med riktige fullmakter velger virksomhet og kontoer.
- Kunden ser hvilke opplysninger Fiai ber om tilgang til, hva de skal brukes til og hvordan tilgangen avsluttes.
- Banken håndterer nødvendig autentisering og autorisasjon gjennom sin støttede løsning.
- Fiai henter opplysninger for godkjente kontoer og gjør dem tilgjengelige for riktig bedrift.
- Regnskapsintegrasjonen skiller banktransaksjoner fra antakelser om hvilken faktura de gjelder.
- Kunden kan se tilgangens status, håndtere utløpt tilgang og avslutte tilkoblingen.
PIS: fra leverandørfaktura til bankens betalingsstatus
- En bruker med riktig rolle velger faktura, konto, mottaker, beløp og eventuell betalingsreferanse.
- Fiai kontrollerer at oppdraget gjelder riktig virksomhet og presenterer betalingsopplysningene før autorisasjon.
- Kunden godkjenner gjennom bankens autentiserings- og autorisasjonsforløp.
- Fiai sender instruksjonen og registrerer bankens svar, med en entydig kobling til betalingsoppdraget.
- Et uklart svar, tidsavbrudd eller nytt forsøk skal håndteres uten å lage en utilsiktet dobbeltbetaling.
- Statusen følges opp til det finnes et pålitelig grunnlag for regnskapsføring. En akseptert betalingsinstruks er ikke det samme som dokumentert gjennomført betaling.
Vi må også beskrive avvisning, tilbakekalt tilgang, manglende fullmakt, kontobytte, feil mottaker, delvis svikt i en betalingssamling og avvik mellom bankens status og senere transaksjonsdata. Dette er Fiais planlagte driftsarbeid, ikke en påstand om ferdige funksjoner.
Selskap, eiere og konsern
En bankkonto for selskapets egen aksjekapital er noe annet enn tillatelsen til å betjene kunder. Vi må holde tre løp fra hverandre: selskapsregistrering, bankens kundeetablering og Finanstilsynets konsesjonsbehandling.
Selskapsvedlegget skal identifisere den juridiske søkeren og inneholde stiftelsesgrunnlag, vedtekter, representasjonsrett og registreringsopplysninger. Vi vil avklare riktig vedtektsformål og rekkefølge for overgang fra et utviklingsselskap til et regulert betalingsforetak. Ved registrering som finansforetak kreves relevant tillatelse; Brønnøysund beskriver vedleggskravene.
Fiai planlegges under GTHold AS. Eierpakken må vise hele eierkjeden, reelle rettighetshavere, stemmerett, kontroll og kapitalens dokumenterte opprinnelse. Opplysninger og vurderinger for kvalifiserte eiere må samles. Holdingstruktur og eventuell finanskonserntillatelse må avklares, inkludert forholdet til andre selskaper i gruppen. En enkel eierskapsfigur erstatter ikke eierprøvingen.
Dette følger av søknadsveiledningens deler om eierforhold og konserntilknytning. Ingen godkjenning av Fiais eierstruktur legges til grunn her.
Kapital, driftsbudsjett og økonomisk bærekraft
For betalingsinitiering er lovens utgangspunkt startkapital tilsvarende EUR 50 000. EUR 125 000 gjelder andre tjenestetyper, blant annet tjenestene a–e. Vi skal dokumentere hvilken kapitalregel som gjelder det valgte g+h-omfanget og hvordan ansvarlig kapital følges opp gjennom driften. Kapitalvedlegget skal vise både regelverksberegning og evnen til å finansiere virksomheten.
Kilder: finansforetaksloven § 3-4, Finanstilsynets kapitaloversikt, side 18 og Finansdepartementets gjennomføring av PSD2.
Minstekapital er ikke et driftsbudsjett. En kapitalinnbetaling kan være dokumentert uten at søkeren har finansiert lønn, revisjon, forsikring, teknisk drift og en forsinket lansering. Regnskapsmessig egenkapital og tellende ansvarlig kapital kan også være ulike størrelser. Kapitalfradrag og EUR/NOK-kurs må håndteres i beregningen.
Vår økonomimodell skal ha resultat, balanse og kontantstrøm for tre år, med månedlig oppfølging i etableringsfasen. Vi vil spesifisere kundeantall, tilkoblede kontoer, betalingsvolum, inntektsmodell, bemanning, kontrollfunksjoner, revisjon, forsikring og leverandørkostnader. En basisplan skal suppleres med forsinket oppstart, svakere kundevekst, høyere kostnader og en større drifts- eller sikkerhetshendelse.
Eksempel: Med hypotetisk startfinansiering på 2 millioner kroner og en intern kapitalreserve på 600 000 kroner er 1,4 millioner tilgjengelig før søknadsgebyr og øvrige etableringskostnader. Ved netto forbruk på 100 000 kroner per måned tilsvarer det mindre enn 14 måneder. Dette er et regneeksempel, ikke Fiais finansieringsbekreftelse eller et fast regulatorisk reservekrav.
For rent AIS/PIS må anvendelsen av løpende kapitalkrav og eventuelle unntak avklares mot finansforetaksforskriften §§ 14-2 og 14-4. Vi overfører ikke uten videre særregler for PIS-only til en kombinert søknad.
Styre, ledelse og kontrollfunksjoner
Utgangspunktet som Finanstilsynet beskriver er minst fem styremedlemmer, daglig leder utenfor styret, og styreleder samt minst to tredeler av styret uten ansettelse i foretaket eller samme konsern. Eventuelle unntak må vurderes og gis særskilt. Et styre med én person som også er daglig leder i utviklingsfasen dokumenterer ikke en godkjent betalingsforetaksorganisasjon.
Kilde: Finanstilsynets krav til styresammensetning.
Vi må identifisere personer og faktisk kapasitet til ledelse, risikostyring, etterlevelse, hvitvaskingsarbeid, IKT og sikkerhet, kundestøtte og nødvendig uavhengig kontroll. Rollebeskrivelser skal vise fullmakter, rapportering, stedfortredere og håndtering av interessekonflikter. Innleie kan løse oppgaver, men ansvaret og kompetansen til å styre leverandørene må finnes i Fiai.
Egnethet må dokumenteres med foretakets egne vurderinger, relevante CV-er, utdanning, erfaring og øvrige etterspurte vedlegg. KRT-1157 brukes for relevante roller. Finanstilsynets egnethetsveiledning beskriver både enkeltpersoner og styrets samlede kompetanse. Politiattester må være innenfor veiledningens alderskrav når de mottas; de skal ikke publiseres på nettsiden.
Revisor må inngå i etableringsplanen. Vi kan ikke videreføre et eventuelt fravalg av revisjon for et ordinært utviklings-AS inn i drift under Finanstilsynets tilsyn; se Brønnøysunds regler om fravalg.
Ansvarsforsikring for begge tjenester
AIS og PIS krever ansvarsforsikring eller tilsvarende garanti med riktig dekning. Forsikringen må uttrykkelig omfatte begge tjenester, deres ansvar og de geografiske områdene som inngår i driften. En generell cyberforsikring er ikke i seg selv dokumentasjon på oppfylt PSD2-dekning.
Vedlegget skal inneholde beregning av minste dekningsbeløp, grunnlaget for indikatorene og bekreftelse fra forsikrings- eller garantitilbyderen. Beregningen bygger på risiko, aktivitet og omfang. Dekningsvilkår og egenandeler må kontrolleres mot kravene, og modellen må kunne oppdateres når aktiviteten endres.
Kilder: Finanstilsynets skjema for forsikring eller garanti og EBAs retningslinjer EBA/GL/2017/08 og beregningsverktøy. Et tilbud alene må vurderes mot søknadens krav til dokumentert dekning; leverandør, beløp og pris er ikke fastsatt for Fiai.
Hvitvasking, kundetiltak og sanksjoner
Fiai søker et omfang som omfatter PIS og skal derfor forberede kundetiltak og hvitvaskingsarbeid for betalingsforetaksdriften. Unntaket for opplysningsfullmektiger som bare har AIS-tillatelse kan ikke brukes som begrunnelse for å utelate dette fra vår kombinerte søknad.
Finanstilsynets hvitvaskingsveileder er grunnlaget for risikovurdering og rutiner. Vårt arbeid skal konkretisere:
- hvilke kunder, bransjer, land og betalingsmønstre vi kan håndtere;
- hvordan juridiske personer, reelle rettighetshavere og den som handler på vegne av kunden identifiseres og kontrolleres;
- fullmakter, PEP-kontroll, sanksjoner og forsterkede tiltak ved høyere risiko;
- løpende oppfølging, avvik, undersøkelser, rapportering til Økokrim og avsløringsforbud;
- hvem som er hvitvaskingsansvarlig, opplæring, kontroll og dokumentasjon.
Bankens kundekontroll og regnskapsførerens kjennskap til bedriften erstatter ikke Fiais eget ansvar. En norsk kundegruppe og fravær av oppbevarte kundemidler er avgrensninger, ikke dokumentasjon på at risikoen er borte.
DORA, informasjonssikkerhet og personvern
DORA gjelder i Norge fra 1. juli 2025. Søknadsarbeidet må bygge på dagens regelverk, selv om et eldre skjema fortsatt viser til IKT-forskriften. Finanstilsynets DORA-veiledning omfatter IKT-risiko, hendelser, testing og leverandørstyring.
Vi vil dokumentere følgende med ansvarlige personer, konkrete rutiner og gjennomførte øvelser:
| Område | Underlag vi vil ferdigstille |
|---|---|
| IKT-risiko | Systemoversikt, kritiske funksjoner, risikovurderinger og styrets oppfølging |
| Tilgang og data | Rollebasert tilgang, skille mellom kunder, kontroll med tilganger og sikker håndtering av betalingsinformasjon |
| Hendelser | Deteksjon, eskalering, klassifisering, kundeinformasjon og gjeldende myndighetsrapportering |
| Kontinuitet | Gjenopprettingsmål, sikkerhetskopi, test av gjenoppretting og beredskap ved bortfall av bank eller leverandør |
| Testing | Tester av sikkerhet, tilgangsavgrensning, betalingsfeil, endringer og gjenoppretting |
| Leverandører | Register over IKT-avtaler, risikovurdering, kontrollrettigheter, underleverandører, exit og relevant meldeplikt |
GDPR må vurderes i tillegg. En autorisasjon til å hente kontoinformasjon løser ikke automatisk alle spørsmål om behandlingsgrunnlag for personopplysninger. Vi må fastsette formål, roller som behandlingsansvarlig og databehandler, dataminimering, lagringstid, rettigheter og avtaler. Behovet for personvernombud og en personvernkonsekvensvurdering må vurderes etter kriteriene i GDPR. Ved sannsynlig høy risiko kreves en DPIA før behandlingen starter; se personvernforordningen artikkel 35.
Regnskapsføring, kundekontroll og eventuell senere bruk av KI må ha avklarte formål og lovlig grunnlag. Fiai skal ikke anta at bankdata kan brukes fritt til modelltrening fordi de er teknisk tilgjengelige.
Banktilkobling og ReAI som leverandør
AIS/PIS krever tilgang til kundenes kontoførende bankers grensesnitt. Det er ikke i seg selv en bestilling av en BaaS-plattform som skal utstede nye kontoer. Vi trenger likevel dokumentert teknisk banktilkobling, identifikasjon som regulert tilbyder og tilfredsstillende autentisering og kommunikasjon.
For Fiai skal bankmatrisen vise støttet AIS og PIS, kontotyper, fullmaktsmodell, betalingsvarianter, autentiseringsforløp, feilhåndtering og teststatus. Nødvendige PSD2-sertifikater, herunder relevante QWAC/QSealC-krav, må avklares mot regelverket og den faktiske integrasjonen. Vi skal teste både når kunden godkjenner og når banken eller tilgangen ikke er tilgjengelig.
Ved direkte bankintegrasjon må Fiai ha kapasitet til å følge opp grensesnittene. Ved bruk av en teknisk mellomleverandør må vi beskrive tjenesten, ansvarsdelingen og avtalen. En leverandørs konsesjon kan ikke uten videre beskrives som Fiais egen tillatelse. Ingen bank eller integrasjonsleverandør er bekreftet som partner gjennom denne artikkelen.
Samarbeidet med ReAI må også dokumenteres: hvem inngår kundeavtalen, hvem gir kontotilgang, hvor lagres data, hvem drifter løsningen og hvem varsler ved feil? Avtalene må behandle tilgang, konfidensialitet, tjenestenivå, endringer, kontinuitet, kontroll og avslutning. Om ReAI er teknisk leverandør, agent eller bare en tilkoblet regnskapsløsning, må følge den faktiske rollen og avklares før oppstart.
Kundevilkår, klager og avvikling
Vi vil utarbeide separate vilkår for kontoinformasjon og betalingsinitiering med tydelig tjenesteomfang, priser, fullmakter, kundens og Fiais ansvar, kontaktpunkt og avslutning. Betalingsfeil, uautorisert tilgang og krav om erstatning må ha en dokumentert behandlingsprosess.
Klagepakken skal vise hvem som tar imot klager, hvordan sikkerhetsrelaterte klager eskaleres, hvilke svarfrister som gjelder og hvordan relevante tvisteløsningskrav håndteres. Kundegrupper og avtaler må vurderes konkret; vi legger ikke til grunn at alle regler for forbrukere uten videre er identiske for næringskunder.
En plan for kontrollert avvikling skal beskrive stans i nye oppdrag, oppfølging av uavklarte betalinger, varsling, håndtering av data, kunders videre tilgang og avslutning av leverandøravtaler. Fravær av kundemidler gjør enkelte oppgaver enklere, men fjerner ikke ansvaret for data, oppdrag og kundekommunikasjon.
Slik organiserer vi søknadsdokumentene
Dette er vår arbeidsstruktur for den private søknadsmappen. Hvert vedlegg skal ha eier, versjon, styrebehandling der det er relevant og en kryssreferanse til kravet det besvarer. Tabellen er et arbeidssystem; ingen rad er erklært ferdig.
| Vedlegg | Innhold |
|---|---|
| 01 – Søknadsbrev og kravmatrise | Juridisk søker, g+h-omfang, vedleggsoversikt, relevante krav og begrunnelse for avgrensninger |
| 02 – Selskap og vedtekter | Stiftelsesgrunnlag, registreringsstatus, vedtekter og nødvendige selskapsvedtak |
| 03 – Eiere og konsern | Eierkjede, kontroll, eierprøving, kapitalens kilde og vurdering av holding/finanskonsern |
| 04 – Organisasjon og egnethet | Endelige personer, roller, kapasitet, vurderinger, KRT-1157 og personvedlegg |
| 05 – Driftsplan og budsjett | Treårsmodell, finansiering, kundemål, prisforutsetninger og stresscenarioer |
| 06 – Kapital og forsikring | Dokumentert kapital, beregninger, forsikringsskjema og tilbyderbekreftelse |
| 07 – Produkt og bankflyt | AIS/PIS-forløp, fullmakter, banker, aktører, data og statusoppfølging |
| 08 – Kundetiltak | Virksomhetsrisiko, hvitvaskingsrutiner, sanksjoner, opplæring og kontroll |
| 09 – IKT, DORA og personvern | Arkitektur, risiko, tilganger, hendelser, kontinuitet, testing og personvernvurderinger |
| 10 – Leverandører | ReAI og øvrige avtaler, register, ansvar, kontroll, eventuell agentstruktur og exit |
| 11 – Kunder og avslutning | Kundevilkår, klager, ansvar, tvisteløsning og kontrollert avvikling |
| 12 – Skjema og kvitteringer | Gjeldende dokumentasjonsskjema, gebyrkvittering og etterspurte tillegg |
Finanstilsynets dokumentasjonsskjema etter finansforetaksforskriften § 3-2 dekker blant annet hendelser og sikkerhetsklager, sensitiv betalingsinformasjon, kontinuitet, statistikk om drift og svindel, sikkerhet og kontroll med agenter, filialer og utkontraktering. Hvert relevant punkt skal besvares eller få en begrunnet vurdering av hvorfor det ikke gjelder. Historiske henvisninger i skjemaet må oppdateres mot dagens regler.
EBAs retningslinjer for tillatelse under PSD2 er et supplerende grunnlag for fullstendighetskontrollen, blant annet for driftsplan, organisering og økonomiske forutsetninger. En samling standardmaler er ikke nok: dokumentene må beskrive samme faktiske virksomhet, personer og systemer.
Innsending, gebyr og tidsplan
Finanstilsynet oppgir 30 000 kroner i søknadsgebyr for betalingsforetak, e-pengeforetak og opplysningsfullmektiger. Kvitteringen skal vedlegges, og behandlingen starter ikke før gebyret er dokumentert og kontrollert. Dette er et søknadsgebyr, ikke ansvarlig kapital eller betaling for en garantert tillatelse.
Kilde: Finanstilsynets gebyrside. Betalingsinstruks skal alltid hentes fra den offisielle siden når betalingen gjennomføres.
Søknad og vedlegg skal være på norsk. Innsending skjer gjennom KRT-1060 i Altinn eller til Finanstilsynets oppgitte e-postadresse. Egnethets- og forsikringsdokumentasjon kommer i tillegg til hovedpakken. Den oppgitte behandlingstiden er normalt tre måneder; ved mangler regnes fristen først fra alle nødvendige opplysninger er mottatt. Det er derfor ingen fast lanseringsdato i Fiais plan. Se Finanstilsynets instruks for innsending.
Før vi sender, vil vi kontrollere at kundetall og betalingsvolum er like i driftsplanen, forsikringsberegningen og teknikkbeskrivelsen; at bemanningen er finansiert; og at vedtekter, kontrakter og produktskisser gjelder samme g+h-omfang. Eiersignaturer, forsikring og kapitaldokumentasjon må være faktiske og kontrollerbare, ikke erstattet av illustrasjoner eller tekst på nettsiden.
Hva må være på plass før første kunde?
Vår oppstartskontroll skal minst omfatte:
- Tillatelsen er gitt, relevante vilkår er oppfylt og nødvendige registreringer er gjennomført.
- Styre, ledelse, kontrollfunksjoner, revisjon, kapital og forsikringsdekning er operative.
- Kundeavtaler, tilgangsfullmakter, kundetiltak og sikkerhet er ferdigstilt og testet.
- Banktilkoblinger og ReAI-integrasjonen er testet for både normal drift og feil.
- Hendelser, klager, gjenoppretting og avvikling har navngitte ansvarlige og dokumentert beredskap.
- Løpende myndighetsrapportering har avklart omfang, frister, datakilder og ansvar.
Finanstilsynets rapporteringsside for betalingsforetak må brukes sammen med vilkårene i tillatelsen. En senere utvidelse til andre EØS-land, agenter eller nye betalingstjenester må vurderes og meldes eller omsøkes i riktig løp før den settes i drift.
Senere faser: e-penger og bank
Open banking er første del av lanseringsplanen. En mulig senere fase med e-penger eller egen bank må ha sin egen vurdering av tillatelse, kapital, styring, kontoinfrastruktur og produkter. En AIS/PIS-tillatelse er ikke en bankkonsesjon, og den oppretter ikke en innskuddsgaranti eller norske kontonumre for nye Fiai-kundekontoer.
Den bredere retningen er beskrevet i Fiais visjon. Det tidligere bankkonseptet gjelder en mulig senere fase, ikke første open-banking-lansering. Videre steg er ikke en automatisk oppgradering av denne tillatelsen.
Følg utviklingen av Fiai. Ventelisten gir informasjon om fremdriften; den oppretter ikke et bankkundeforhold eller tilgang til regulerte tjenester.
Beregninger og sjekklister fra Fiai · Kilder, forutsetninger og rettelser