Hvordan kontrollere kortfakturaen?
I denne guiden
Les kortfakturaen som fire ulike ting: kjøp, gebyrer, refusjoner og renter. Hver type skal behandles for seg i regnskapet og kontrolleres mot noe ulikt: kjøpene mot kvitteringer, gebyrene mot avtalen og rentene mot betalingsdatoen. Bokføres hele fakturaen som én kostnad, forsvinner både avvikene og grunnlaget for å forhandle.
Sorter linjene på fakturaen
| Linjetype | Kontrolleres mot | Føres som |
|---|---|---|
| Kjøp | Kvittering eller faktura fra selger | Kostnaden kjøpet gjelder, for eksempel reise eller programvare |
| Gebyrer | Prislisten i kortavtalen | Bankgebyr |
| Refusjoner | Det opprinnelige kjøpet | Motpost til kjøpet som ble refundert |
| Renter | Forfallsdato og betalingsdato | Finanskostnad |
| Innbetaling | Betalingen fra driftskontoen | Oppgjør av forrige faktura |
Valutapåslaget står sjelden som egen linje. Det ligger i kursen på hvert kjøp i utenlandsk valuta, og må regnes ut særskilt. Se kortkostnader i valuta for hvordan du gjør det.
Eksempel: én måneds kortfaktura
Tallene er konstruerte for en bedrift med to kort.
| Linje | Beløp |
|---|---|
| Kjøp, 46 transaksjoner | 18 400 kr |
| Refusjon fra leverandør | −1 200 kr |
| Årsavgift, to kort | 600 kr |
| Kontantuttak, gebyr | 50 kr |
| Renter på delbetalt forrige faktura | 85 kr |
| Å betale | 17 935 kr |
Bare 18 400 − 1 200 = 17 200 kroner er innkjøp. De 735 kronene er gebyrer og renter, og de 85 kronene i rente skyldes at forrige faktura bare ble delvis betalt. Det er en rutinefeil, ikke en kortkostnad. Sett opp full betaling av kortfakturaen på forfallsdato, eller som fast trekk fra driftskontoen.
Bilag: kortutskriften er ikke nok
Hvert kjøp må dokumenteres med kvittering eller faktura fra selgeren. Linjen på kortfakturaen viser bare at det er betalt, ikke hva som er kjøpt. Bokføringsforskriften stiller krav til dokumentasjon av bokførte opplysninger, og fradrag for inngående merverdiavgift forutsetter et gyldig salgsdokument.
Praktiske rutiner som virker:
- Kvitteringen lastes opp eller sendes til regnskapet samme dag som kjøpet.
- Den ansatte skriver formål på kjøp som ikke forklarer seg selv, for eksempel kundemiddager.
- Manglende kvitteringer følges opp før månedsavslutningen, ikke ved årsoppgjøret.
- Refusjoner kobles til det opprinnelige kjøpet, slik at ikke begge blir stående som egne poster.
Sjekk gebyrene mot avtalen
Lag en liste over gebyrtypene i avtalen med avtalt pris, og sammenlign med tolv måneders fakturaer. Typiske avvik:
| Det du finner | Mulig årsak | Hva du gjør |
|---|---|---|
| Årsavgift for et kort som er avsluttet | Kortet ble sperret, ikke avsluttet | Be om avslutning og kreditering |
| Gebyr for papirfaktura | Digital faktura er ikke valgt | Bytt til digital faktura |
| Høyere påslag enn avtalt | Feil prisgruppe i banken | Be om forklaring skriftlig |
| Renter flere måneder | Fakturaen betales ikke fullt | Endre betalingsrutinen |
| Gebyr for erstatningskort med hastelevering | Standardvalg ved bestilling | Velg vanlig levering når det er mulig |
Ikke trekk konklusjoner av én måned. Årsavgifter, fornyelser og reiser gjør at enkeltmåneder varierer mye. Hvem som bør ha kort og hvordan ubrukte kort ryddes bort, står i guiden om kort til ansatte.
Når bør kortavtalen reforhandles?
En kortavtale fra tiden med to ansatte passer sjelden når bedriften har femten kort og handler mye i utlandet. Be om nytt tilbud når antall kort, kjøpsvolum eller andelen kjøp i valuta har endret seg vesentlig, eller når gebyrkontrollen viser at noe er priset høyt.
Kom med siste års tall: antall aktive kort, samlet kjøpsbeløp, kjøp i utenlandsk valuta, antall kontantuttak og gebyrer per type. Be om pris på det som driver kostnaden.
Eksempel: Banken tilbyr 20 prosent rabatt på årsavgiften for ti kort til 300 kroner. Det er 600 kroner i året. Bedriften handler for 150 000 kroner i utenlandsk valuta. Får den påslaget ned fra 2 til 1 prosent, sparer den 1 500 kroner. En prosentvis rabatt sier lite før du vet hva den regnes av.
Slik dokumenterer du en besparelse
Når en ny kortavtale har virket en stund, vil ledelsen vite om den sparte penger. Sammenlign samme lengde på periodene, og juster for aktivitet. Handler bedriften mindre, faller kostnadene uansett avtale.
| Før ny avtale | Etter ny avtale | |
|---|---|---|
| Aktive kort | 12 | 10 |
| Kjøp per år | 300 000 kr | 240 000 kr |
| Kortkostnader per år | 7 200 kr | 4 800 kr |
| Kostnad per 1 000 kr i kjøp | 24 kr | 20 kr |
Kostnadene falt med 2 400 kroner, men kjøpene falt også. Med det gamle kostnadsnivået ville 240 000 kroner i kjøp kostet 240 × 24 = 5 760 kroner. Besparelsen som skyldes avtalen, er derfor omtrent 5 760 − 4 800 = 960 kroner. Resten skyldes lavere aktivitet og færre kort. Begge deler er nyttige å vite, men bare den første er avtalens fortjeneste.
Månedlig rutine
- Sorter fakturaens linjer i kjøp, gebyrer, refusjoner og renter.
- Kontroller at alle kjøp har kvittering og formål.
- Sjekk at fakturaen er betalt fullt på forfallsdato.
- Noter gebyrer som ikke står i avtalen.
Én gang i året summerer du gebyrene og vurderer avtalen, gjerne samtidig med kontrollen av bankgebyrene. Eksemplene er konstruerte, og Fiai er under utvikling og tilbyr ikke kort.
Beregninger og sjekklister fra Fiai · Kilder, forutsetninger og rettelser