Ansatte som starter, slutter og har ferie: lønnsrutinen
I denne guiden
En lønnsrutine blir testet når noe endrer seg, ikke i måneder der alt er som før. Nyansettelser, sluttdatoer, ferier og systembytter er de hendelsene som oftest gir feil lønn, feil a-melding eller tilgang som ikke blir fjernet. Felles for dem er at opplysninger må registreres riktig én gang, på ett sted, før neste lønnskjøring.
Før første lønnskjøring
En ny ansatt trenger mer enn et navn og en lønn i systemet. Lag en fast oppstartsliste og bruk den hver gang:
| Opplysning | Hvorfor | Hvem |
|---|---|---|
| Skriftlig arbeidsavtale | Viser stilling, lønn, arbeidstid og startdato | Leder |
| Fødselsnummer eller d-nummer | Henting av skattekort og rapportering i a-meldingen | Lønnsansvarlig |
| Kontonummer | Utbetaling, bekreftet av den ansatte selv | Den ansatte |
| Stillingsprosent og arbeidstid | Skal stemme med a-meldingen | Leder |
| Lønnsart og tillegg | Riktig beregning fra første måned | Lønnsansvarlig |
| Pensjon og forsikring | Den ansatte skal meldes inn fra start | Lønnsansvarlig |
Arbeidsmiljøloven krever skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold og sier hva den minst skal inneholde. Skattekortet hentes elektronisk fra Skatteetaten. Uten skattekort skal arbeidsgiveren trekke med en høy standardsats, så kontroller at kortet er hentet før første kjøring.
Hent ikke inn flere opplysninger enn lønnen og arbeidsforholdet krever. Kopier av pass, bankkort eller private adresser til pårørende hører ikke hjemme i lønnssystemet med mindre det finnes en konkret grunn. Datatilsynet forklarer virksomhetens plikter ved behandling av personopplysninger.
Ett register for personalopplysninger
Mange små bedrifter har de samme opplysningene i lønnssystemet, i et regneark hos daglig leder, i timesystemet og i e-postsignaturen. Når én ansatt flytter eller bytter bank, blir bare ett av stedene oppdatert.
Velg ett originalregister – som regel lønns- eller personalsystemet – og la de andre hente derfra eller la være å lagre opplysningen. For hver opplysning skal det være klart:
- hvor originalen ligger
- hvem som kan endre den
- hvordan endringen dokumenteres
Feil i personalopplysninger
En feil i grunnlaget gjentar seg i hver lønnskjøring til noen oppdager den. Feil stillingsprosent gir feil lønn og feil rapportering hver måned. Feil fødselsdato kan gi feil pensjonsinnmelding.
Eksempel: En ansatt gikk ned fra 100 til 80 prosent stilling fra mars, men endringen ble bare lagt inn i timesystemet. Lønnen ble beregnet for full stilling i fire måneder før feilen ble oppdaget. Med en månedslønn på 50 000 kroner for full stilling er overbetalingen 4 × 10 000 = 40 000 kroner brutto. Den må rettes i a-meldingen for alle fire månedene, og tilbakebetalingen må avtales med den ansatte. Arbeidsgiveren kan ikke uten videre trekke beløpet i lønnen. Hvordan rettingen gjøres, står i guiden om lønnsdagen.
Endringer i sensitive opplysninger, som kontonummer, skal aldri gjøres på grunnlag av en melding som ikke er bekreftet.
Sesongansatte og korte ansettelser
En bedrift som ansetter 20 personer for sommeren, må gjøre hele oppstartslisten 20 ganger på et par uker – og sluttlisten 20 ganger når sesongen er over. Arbeidsmengden kommer i toppen, ikke jevnt fordelt.
Planlegg derfor før sesongen:
- Start innhentingen tidlig. Arbeidsavtaler, kontonumre og skattekort bør være på plass før første arbeidsdag.
- Regn med toppen, ikke gjennomsnittet. En lønnsansvarlig som bruker 40 minutter per nyansatt, trenger over 13 timer ekstra for 20 nyansatte, i tillegg til den vanlige kjøringen.
- Midlertidige ansettelser har egne regler i arbeidsmiljøloven. Avtalen må vise grunnlaget for at ansettelsen er midlertidig og når den slutter.
- Rapporter riktig sluttdato. Står arbeidsforholdet åpent i a-meldingen etter sesongen, er det et avvik som må rettes.
Når noen slutter
Sluttoppgjøret har både en økonomisk og en praktisk del. Bruk samme liste hver gang:
- Siste arbeidsdag og sluttdato bekreftet skriftlig.
- Feriepenger: Opptjente feriepenger som ikke er utbetalt, skal som hovedregel utbetales ved siste ordinære lønnsutbetaling. Ferieloven regulerer opptjening og utbetaling.
- Avtalte trekk og utestående forskudd gjøres opp etter det som er avtalt skriftlig.
- Sluttdato i a-meldingen. Arbeidsforholdet skal rapporteres til og med den måneden den ansatte slutter.
- Tilganger stenges: bankfullmakter, kort, regnskapssystem, e-post og fysiske nøkler.
- Utstyr og eventuelle utlegg gjøres opp.
Punkt 5 er det som oftest glemmes. En tidligere ansatt med aktiv fullmakt i nettbanken er en risiko selv om alle har gått fra hverandre som venner. Hvordan tilgang til bankkoblinger håndteres når noen slutter, står i guiden om AIS og PIS for bedrifter.
Ferie: lønnen må kunne kjøres uten deg
Lønnsdagen kommer også i juli. Den som har ansvaret, må ha en stedfortreder som kan kjøre, godkjenne og betale uten å bruke noen andres innlogging.
- Stedfortrederen har egen tilgang i lønnssystem, bank og Altinn, med de rettighetene oppgaven krever. Delte passord gjør det umulig å se hvem som gjorde hva.
- Kjøringen er testet før ferien. La stedfortrederen kjøre en ordinær måned med deg ved siden.
- Feriepengene er planlagt. De utbetales som regel samtidig med ferietrekket i lønnen, ofte i juni. Det endrer både brutto og netto for de fleste ansatte og gir spørsmål som noen må kunne svare på.
- Godkjenning avtales på forhånd. Hvis lederen som godkjenner timer også har ferie, må noen andre ha fått den oppgaven skriftlig.
Spørsmål om lønn fra de ansatte
En ansatt som lurer på lønnen, sender gjerne en melding til den hun kjenner best, i den kanalen hun bruker mest. Spørsmålet havner i et chatvindu, en e-post og en samtale i gangen, og ingen vet om det er besvart.
Ha én kanal for lønnsspørsmål og én ansvarlig. Svar med grunnlaget: hvilke timer, hvilken sats, hvilket trekk. Den ansatte har krav på en skriftlig oversikt over hvordan lønn og trekk er beregnet, og den lønnsslippen er stedet å starte. Del ikke lønnsopplysninger om andre ansatte for å forklare en sak, og send dem ikke i åpne gruppekanaler.
Bytte av lønnssystem
Et systembytte flytter ikke bare navn og lønnssatser. Det nye systemet må vite hva som har skjedd tidligere i året, ellers blir beregningene feil.
Velg en skjæringsdato – helst ved et månedsskifte – og avstem disse tallene mellom gammelt og nytt system før første kjøring:
| Tall | Hvorfor det må med |
|---|---|
| Hittil i år per ansatt: brutto, trekk og feriepengegrunnlag | Grunnlag for feriepenger og årsoppgaver |
| Saldoer for opptjente feriepenger | Utbetales senere og må stemme |
| Åpne trekk, forskudd og lån | Skal fortsette i nytt system |
| Arbeidsforholdene slik de er rapportert | Unngå doble arbeidsforhold i a-ordningen |
Det siste punktet er lett å overse. Hvis det nye systemet rapporterer arbeidsforholdene med nye identifikatorer, kan a-ordningen tolke det som nye arbeidsforhold mens de gamle står åpne. Avtal med leverandøren hvordan arbeidsforholdene videreføres, og kontroller tilbakemeldingen fra første a-melding nøye.
Importerte data er ikke kontrollerte data. Kjør gjerne én måned parallelt i begge systemene og sammenlign lønnsslipp for lønnsslipp før det gamle systemet stenges. Det gamle systemet må dessuten være tilgjengelig, eller dataene eksportert, så lenge bokføringsloven krever at opplysningene oppbevares.
Hva som skjer med regnskapssystemet ved samme anledning, står i guiden om overgang til nytt regnskapssystem.
Eksemplene i guiden er konstruerte. Fiai er under utvikling og tilbyr ikke lønnstjenester.
Beregninger og sjekklister fra Fiai · Kilder, forutsetninger og rettelser