Bank, kort og betaling når bedriften starter
I denne guiden
Pengeflyten i en ny bedrift har fire deler: kontoen pengene står på, kortet du kjøper med, hvem som får lov til å flytte pengene, og hvordan kundene betaler deg. Alle fire bestemmes gjerne i løpet av de samme ukene, og feilene som gjøres da, blir med i årevis: en for stor bankpakke, et privatkort som brukes til innkjøp, en felles innlogging eller en betalingsløsning priset for et salg som ennå ikke finnes.
Hva bedriften faktisk trenger fra banken
Det første året bruker de fleste nye bedrifter banken til tre ting: å ta imot innbetalinger, å betale noen få leverandører og å hente transaksjonene inn i regnskapet. Det er sjelden behov for valutakonto, flere driftskontoer eller avanserte betalingsfiler før det finnes en kunde.
Sett opp et realistisk bilde av første år før du ser på pakkene:
| Spørsmål | Typisk svar første år | Hvorfor det betyr noe |
|---|---|---|
| Hvor mange betalinger sender dere i måneden? | 5–30 | Pris per betaling avgjør om en pakke lønner seg |
| Hvor mange trenger tilgang? | 1–3 personer | Mange pakker tar betalt per bruker |
| Må regnskapet hente transaksjonene automatisk? | Ja | Koblingen kan koste ekstra hos banken eller i regnskapsprogrammet |
| Betaler dere noe i utlandet? | Sjelden | Utenlandsbetalinger har egne gebyrer og valutapåslag |
| Trenger dere kort? | Ett, til den som kjøper inn | Kortavgift er ofte den største faste posten |
Eksempel: Et nytt konsulentselskap sender 12 betalinger i måneden. En pakke koster 179 kroner i måneden med 40 betalinger inkludert. Løs pris er 0 kroner i måneden, 3 kroner per betaling og 25 kroner i måneden for kortet. Pakken koster 179 × 12 = 2 148 kroner i året. Løs pris gir 12 × 12 × 3 + 25 × 12 = 432 + 300 = 732 kroner. Pakken ville tatt igjen løs pris først ved (179 − 25) / 3 ≈ 51 betalinger i måneden, men da er kvoten på 40 allerede brukt opp og de ekstra betalingene koster i tillegg.
Hvordan du leser hele bankregningen, står i sammenligning av bankpakker. Velg en avtale du kan endre etter seks måneder, og sett en dato for å sjekke volumet igjen.
Aksjekapital og første konto
Et aksjeselskap må ha minst 30 000 kroner i aksjekapital, og innskuddet må bekreftes før selskapet registreres i Foretaksregisteret. Bekreftelsen kan gis av bank, revisor, advokat eller regnskapsfører. I praksis betyr det at kontoen åpnes før selskapet finnes i registrene, og at banken må vite hvem eierne er og hvem som skal styre kontoen.
To ting er lett å glemme i denne fasen:
- Kapitalen er selskapets penger. Den kan brukes til drift, og stiftelseskostnadene kan dekkes av den, men den er ikke et beløp eierne kan ta tilbake når de vil.
- Planlegg fra dag én hvem som skal disponere kontoen. Det er enklere å sette opp riktige roller når kontoen åpnes enn å endre dem etter at fakturaene har begynt å komme.
Et enkeltpersonforetak er ikke et eget rettssubjekt, men en egen konto for foretaket gjør bokføringen langt enklere. Da blir kontoutskriften en liste over næringstransaksjoner, ikke en blanding som må sorteres hver måned.
Kort til gründeren
Det første kortet i bedriften brukes ofte til få, men faste kjøp: abonnementer, domener, reiser og utstyr. Lav aktivitet gjør faste kortavgifter tydelige. Med 15 kjøp i måneden er en kortavgift på 49 kroner over 3 kroner per kjøp, før eventuelle valutapåslag.
Regn kortet slik:
| Post | Spørsmål |
|---|---|
| Fast avgift | Er et kort inkludert i kontoen eller pakken? |
| Abonnementer i utenlandsk valuta | Hvor mange tjenester trekkes i euro eller dollar, og hvilket påslag gjelder? |
| Reiser | Brukes kortet til hotell og leiebil som reserverer beløp? |
| Kvitteringer | Kan bilag sendes rett fra kortet til regnskapet? |
Den viktigste regelen er likevel ikke prisen: private kjøp skal ikke gå over bedriftens kort, og næringskjøp bør ikke gå over privatkortet. I et aksjeselskap er et privat kjøp med selskapets penger et uttak som må behandles som lønn, lån eller utbytte, med de skattemessige følgene det har. Brukes privatkortet til innkjøp for selskapet, må hvert kjøp dokumenteres og refunderes som utlegg. Begge deler skaper arbeid som et eget kort hadde unngått. Mer om kort når det kommer flere ansatte, står i bedriftskort til ansatte.
Flere eiere: hvem kan gjøre hva?
Når to eller tre personer starter sammen, er det fristende å dele én innlogging til banken og regnskapet. Det sparer en lisens og koster mye senere. Skill mellom tre forskjellige ting:
- Hvem som kan forplikte selskapet. I et aksjeselskap bestemmes retten til å tegne selskapets firma av styret og registreres i Brønnøysundregistrene. Det er ikke det samme som tilgang til nettbanken.
- Hvem som kan betale. Bankens disponentrettigheter avgjør hvem som kan registrere og godkjenne betalinger. Med flere eiere er det vanlig å kreve to godkjennere over et avtalt beløp.
- Hvem som administrerer systemene. Regnskapsprogram, domene, e-post og betalingsløsning trenger minst to administratorer, men ikke nødvendigvis alle eierne.
Fordel rollene før du kjøper lisenser. En eier som bare skal se tall, trenger lesetilgang, ikke en full brukerlisens. En eier som ikke jobber i selskapet daglig, trenger kanskje ingen tilgang til betalinger i det hele tatt.
| Rolle | Bank | Regnskap | Domene og e-post |
|---|---|---|---|
| Daglig leder | Registrere og godkjenne | Full tilgang | Administrator |
| Medeier i drift | Godkjenne over beløpsgrense | Bruker | Administrator |
| Passiv medeier | Lesetilgang eller ingen | Rapporter | Ingen |
Hver person skal ha egen innlogging. Da vet dere hvem som gjorde hva, og en eier som går ut, kan fjernes uten at alle passord må byttes. Hold oversikten i én tilgangsliste og avtal beløpsgrensene i en enkel godkjenningsrutine.
Betalingsløsning før første salg
Hvordan kundene betaler, avhenger av hva du selger. En konsulent sender faktura. En kafé trenger terminal og kasse. En nettbutikk trenger en betalingsleverandør. Prismodellen bør velges etter det første årets volum, som nesten alltid blir lavere enn forretningsplanen sier.
Eksempel: En ny butikk regner med 40 000 kroner i kortomsetning i måneden de første månedene og 120 000 kroner når den er godt i gang. Alternativ A har ingen månedspris og 1,9 prosent per transaksjon. Alternativ B koster 249 kroner i måneden og 1,2 prosent.
| Kortomsetning per måned | Alternativ A | Alternativ B |
|---|---|---|
| 20 000 kr | 380 kr | 489 kr |
| 40 000 kr | 760 kr | 729 kr |
| 120 000 kr | 2 280 kr | 1 689 kr |
Balansepunktet er 249 / (0,019 − 0,012) ≈ 35 600 kroner i måneden. Under det er A billigst, over det er B billigst. Legg til terminalleie, eventuelle oppstartsgebyrer og hvor mange dager det tar før pengene er på konto. Et introduksjonstilbud de første månedene sier lite om prisen resten av året; regn på ordinær pris.
Selger du med kontant- eller kortbetaling i et fysisk utsalg, må du også sjekke om bedriften må bruke et produkterklært kassasystem. Det er en kostnad som hører med i oppstartsbudsjettet, ikke noe som kan legges til senere. For nettbutikk står prismodellene i betalingsleverandører ved lav trafikk.
Før du signerer, sjekk at leverandøren har tillatelse til å tilby tjenesten i Finanstilsynets virksomhetsregister.
Rekkefølgen som fungerer
- Åpne konto og avklar roller før registreringen.
- Bestill ett kort til den som kjøper inn, og meld alle abonnementer over på det.
- Koble banken til regnskapsprogrammet før første faktura sendes; se systemer i oppstarten.
- Velg betalingsløsning etter forventet volum de første seks månedene, uten lang binding.
- Se over pakke, kort og betalingsløsning igjen når du reviderer oppstartsbudsjettet.
Vanlige feil
- Bankpakke valgt for bedriften dere håper å bli. Betal for dagens volum.
- Privatkort til innkjøp eller bedriftskort til private kjøp.
- Felles innlogging til bank eller regnskap.
- Alle eiere med full betalingsrett uten beløpsgrense eller to godkjennere.
- Betalingsløsning valgt på introduksjonspris og ikke på ordinær pris ved realistisk volum.
Priser og volumer er konstruerte eksempler og ikke tilbud fra noen bank eller leverandør. Fiai er under utvikling og tilbyr ikke konto, kort eller betalingsløsninger i dag.
Beregninger og sjekklister fra Fiai · Kilder, forutsetninger og rettelser