Deling, eksport og oppbevaring av økonomidata
I denne guiden
Regnskap, lønn og bankutskrifter er blant de mest følsomme dataene en liten bedrift har. De viser hva hver ansatt tjener, hvem kundene er, hvilke kontonummer som brukes og hvilke avtaler bedriften har. Samtidig må mye av det kunne legges fram i flere år. Denne guiden handler om de fire situasjonene der dataene oftest kommer på avveie eller går tapt: daglig deling, eksport, leverandører som behandler data for dere, og avslutning av et system.
Del etter faktisk behov
Personopplysninger skal ikke deles mer enn formålet krever. Det følger av prinsippet om dataminimering, som Datatilsynet forklarer blant personvernprinsippene. I praksis betyr det at hver dokumenttype bør ha en fast mottakerkrets og en fast kanal:
| Dokument | Hvem trenger det | Kanal |
|---|---|---|
| Leverandørfakturaer | Attestant, regnskapsfører | I regnskapssystemet |
| Lønnsslipper | Den ansatte | Lønnssystemet eller sikker innboks |
| Lønnsgrunnlag | Lønnsansvarlig, regnskapsfører | Lønnssystemet |
| Bankutskrifter | Regnskapsfører, revisor | Lesetilgang eller bankens eksport |
| Avtaler | Avtaleeier, regnskapsfører ved behov | Avtalearkiv med tilgangsstyring |
| Kundelister med betalingshistorikk | Økonomi, salg ved behov | Systemet, ikke regneark på e-post |
E-post er den vanligste lekkasjen. Et vedlegg sendes videre, lagres i flere innbokser og ligger der i årevis, også etter at mottakeren har sluttet. Bruk systemenes egne delingsfunksjoner. Må dere dele en fil, del en lenke med tilgangskontroll og utløpsdato i stedet for vedlegg, og send den aldri til en privat adresse.
Tre vaner som reduserer risikoen mye:
- Sjekk mottakerfeltet før du sender lønn eller kundedata. Autofullføring sender ofte til feil person med samme fornavn.
- Fjern kolonner som mottakeren ikke trenger, før filen sendes.
- Slett lokale kopier når saken er ferdig, men aldri originalen i regnskapssystemet.
Eksport av økonomidata
En eksport flytter data ut av systemet der tilgangen er styrt. Det kan være en fil til banken ved lånesøknad, en investor, en ny regnskapsfører eller et analyseverktøy. Før eksport, avklar:
- Mottaker: hvem får filen, og hvorfor?
- Innhold: hvilke felt trengs for formålet?
- Oppbevaring: hvor lenge skal mottakeren ha den, og hva skjer etterpå?
- Kanal: hvordan overføres den sikkert?
Eksempel: En investor ber om lønnskostnadene. Det investoren trenger, er lønnskostnad per måned og antall årsverk, ikke lønn per navngitt ansatt. En saldobalanse og en oversikt over årsverk dekker behovet. En full lønnsliste gir ikke bedre beslutningsgrunnlag, bare større risiko.
Hold en enkel logg over større eksporter: dato, mottaker, innhold og formål. Den gjør det mulig å svare hvis en ansatt eller kunde spør hvem som har fått opplysningene deres.
Hvem behandler data for dere?
Regnskapsbyrå, lønnsleverandør, regnskapssystem, skylagring og e-posttjeneste behandler ofte personopplysninger på vegne av bedriften. Da er bedriften behandlingsansvarlig og leverandøren databehandler, og det skal finnes en databehandleravtale. Datatilsynet forklarer når en slik avtale må inngås.
Lag en oversikt med én rad per leverandør:
| Leverandør | Data | Hvor lagres de | Underleverandører | Avtale | Kontrollert |
|---|---|---|---|---|---|
| Regnskapssystem | Bilag, kunder, leverandører | Etter leverandørens opplysninger | Driftsleverandør | Del av vilkårene | 12. feb. |
| Lønnssystem | Lønn, skattekort, kontonummer | Etter leverandørens opplysninger | Ukjent | Mangler | – |
| Regnskapsbyrå | Alt over | Byråets systemer | Systemene over | Oppdragsavtale | 3. jan. |
Raden med «mangler» og «ukjent» er den som må følges opp først. Mange systemleverandører har databehandleravtalen som en del av de alminnelige vilkårene; da holder det å ta vare på versjonen dere har godtatt. Oversikten gjør det også enklere å svare når en kunde, en ansatt eller et tilsyn spør hvem som har dataene.
Når noen ber om innsyn
En ansatt, en tidligere ansatt eller en kunde kan be om å få vite hvilke opplysninger bedriften har om dem. Svaret skal gis uten ugrunnet opphold og som hovedregel senest innen én måned; se Datatilsynet om retten til innsyn. Med delingstabellen, eksportloggen og leverandøroversikten over kan bedriften svare på hvor opplysningene ligger og hvem som har fått dem, uten å lete gjennom innbokser. Uten dem blir en enkel forespørsel et lite prosjekt.
Legg forespørselen i en egen sak med mottaksdato og frist, og la én person ha ansvaret for svaret.
Når et system skal avsluttes
Å si opp et regnskapssystem tar fem minutter. Å gjøre det uten å miste noe krever en plan. Etter bokføringsloven § 13 skal blant annet bilag, spesifikasjoner og dokumentasjon av kontrollsporet oppbevares i fem år etter regnskapsårets slutt, og avtaler i tre år og seks måneder. Det gjelder også når systemet ikke lenger brukes.
SAF-T-filen er et standardformat for regnskapsdata. Ifølge Skatteetaten om SAF-T Regnskap kan en SAF-T-fil oppfylle oppbevaringsplikten for de bokførte opplysningene, forutsatt at den kan gi de spesifikasjonene som kreves. Bilagene må likevel tas ut i tillegg.
Plan for avslutning
| Når | Oppgave | Hvorfor |
|---|---|---|
| Før oppsigelse | Finn ut hvor lenge leverandøren gir lesetilgang etter oppsigelse | Avgjør hvor mye tid dere har |
| Før oppsigelse | Ta ut SAF-T-fil per regnskapsår | Bokførte opplysninger i standardformat |
| Før oppsigelse | Ta ut hovedbok, saldobalanse og reskontroer som PDF eller regneark | Lesbart uten spesialprogram |
| Før oppsigelse | Last ned bilag med bilagsnummer i filnavn eller indeks | Bilag må kunne knyttes til posteringene |
| Før oppsigelse | Ta ut godkjenningshistorikk og endringslogg | Dokumentasjon av kontrollsporet |
| Etter uttak | Åpne et utvalg filer og test at de er lesbare | En eksport som ikke kan leses, er ingen eksport |
| Etter uttak | Skriv ned hvor dataene ligger, hvem som har tilgang og når de kan slettes | Så de finnes igjen om fire år |
Sett slettedato for hvert regnskapsår i oversikten. Da blir arkivet også ryddet når oppbevaringstiden er ute, i stedet for å bli liggende for alltid.
Eksempel: En bedrift bytter regnskapssystem ved årsskiftet. Før oppsigelsen tas SAF-T-filer, rapporter og alle bilag ut og lagres i en mappe med begrenset tilgang og en indeks. Fire år senere ber Skatteetaten om dokumentasjon for et bilag fra det siste året i det gamle systemet. Bilaget finnes på noen minutter. Uten uttaket måtte bedriften ha bedt den tidligere leverandøren om å gjenåpne kontoen, hvis det i det hele tatt var mulig.
Husk også tilgangene: når systemet avsluttes, må brukerne i det gamle systemet stenges, og eksportene får en ny eier. Hvordan tilganger holdes oversiktlige, står i guiden om tilganger til bank og økonomisystem.
Vanlige feil
- Sende lønnslister som vedlegg til flere enn dem som trenger dem.
- Eksportere hele databasen når mottakeren trenger én rapport.
- Ikke vite hvilke leverandører som behandler personopplysninger.
- Si opp et system før uttaket er testet.
- Lagre arkivet uten slettedato, slik at data blir liggende lenger enn nødvendig.
Eksemplene er konstruerte. Fiai er under utvikling og tilbyr ikke kontoer, regnskapssystem eller betalingstjenester.
Beregninger og sjekklister fra Fiai · Kilder, forutsetninger og rettelser