Slik beregner du valutapåslaget
I denne guiden
Ved kjøp av valuta er kursavviket i prosent (utført kurs / referansekurs − 1) × 100, når begge kursene er oppgitt i norske kroner per én enhet utenlandsk valuta. Faste gebyrer kommer i tillegg og må holdes utenfor formelen. Avviket mot en dagskurs er en målestokk, ikke nødvendigvis det påslaget som står i avtalen din.
Hent fire opplysninger før du regner
Du trenger valutabeløpet, utført kurs, tidspunktet kursen ble satt og alle gebyrer som ble trukket. Hent dem fra sluttseddelen, transaksjonsdetaljene i nettbanken eller oppgjørsrapporten. Totalbeløpet på kontoutskriften er ikke nok, fordi det ofte blander kurs og gebyr i én linje.
Som referanse kan du bruke Norges Banks valutakurser. Det er indikative midtkurser, ikke tilbud noen kan handle på. Er referansen fra et annet tidspunkt enn handelen, vil en del av forskjellen være vanlig markedsbevegelse. Vil du velge leverandør, er to bindende tilbud på samme beløp og samme tidspunkt et bedre grunnlag enn noen referanse.
Regneeksempel: kjøp av 10 000 euro
Anta en referansekurs på 11,50 NOK per EUR. Bedriften får utført kurs 11,73 og betaler et overføringsgebyr på 150 kroner. Tallene er konstruerte.
| Beregning | Resultat |
|---|---|
| Referanseverdi, 10 000 × 11,50 | 115 000 kr |
| Vekslet beløp, 10 000 × 11,73 | 117 300 kr |
| Kursavvik i kroner, 117 300 − 115 000 | 2 300 kr |
| Kursavvik i prosent, (11,73 / 11,50 − 1) × 100 | 2,00 % |
| Overføringsgebyr | 150 kr |
| Belastet totalt | 117 450 kr |
| Merkostnad mot referanse inkludert gebyr | 2 450 kr, om lag 2,13 % |
De to prosentene svarer på ulike spørsmål. 2,00 prosent sier hvor dyr kursen var. 2,13 prosent sier hvor dyr hele betalingen var. Den vanligste feilen er å regne ut kursen fra totalbeløpet (117 450 / 10 000 = 11,745) og deretter legge gebyret til en gang til. Da telles de 150 kronene dobbelt.
Sammenlign tilbud med faste gebyrer
Et annet tilbud gir kurs 11,592 (0,8 prosent over referansen) og et fast gebyr på 400 kroner. For 10 000 euro blir vekslet beløp 115 920 kroner og totalen 116 320 kroner, altså 1 130 kroner billigere enn første tilbud. For små beløp snur bildet:
| Valutabeløp | 2 % påslag + 150 kr | 0,8 % påslag + 400 kr | Billigst |
|---|---|---|---|
| 1 000 EUR | 11 880 kr | 11 992 kr | 2 %-tilbudet |
| 1 812 EUR | 21 405 kr | 21 405 kr | Omtrent likt |
| 10 000 EUR | 117 450 kr | 116 320 kr | 0,8 %-tilbudet |
Likevektsbeløpet er forskjellen i fastgebyr delt på forskjellen i kurs: 250 kroner / (11,73 − 11,592) = 250 / 0,138 ≈ 1 812 euro. Under dette beløpet vinner tilbudet med lavest fastgebyr, over det vinner tilbudet med lavest påslag. Grensen gjelder bare så lenge begge prisstrukturene og kursnivået er som i eksemplet, så regn den ut på nytt med dine egne tilbud.
Mange små betalinger
Betaler bedriften jevnlig små beløp, er det antall betalinger som avgjør, ikke totalvolumet. Se på en bedrift som sender 40 betalinger à 500 euro i løpet av et år, til sammen 20 000 euro med referanseverdi 230 000 kroner:
| Post | 2 % påslag + 150 kr | 0,8 % påslag + 400 kr |
|---|---|---|
| Kurskostnad på 230 000 kr | 4 600 kr | 1 840 kr |
| Faste gebyrer, 40 betalinger | 6 000 kr | 16 000 kr |
| Sum i året | 10 600 kr | 17 840 kr |
Tilbudet som så billigst ut på ett stort beløp, koster her nesten 70 prosent mer. Ikke test et tilbud med en tenkt samlebetaling hvis leverandørene i praksis må betales hver for seg.
Betaling til mange leverandører
Når betalingene er fordelt på mange mottakere, kommer tre spørsmål i tillegg til kursen:
- Kan betalingene samles? Betaler du hver leverandør én gang i måneden i stedet for faktura for faktura, går antall gebyrbelagte betalinger ned uten at kursen endres. Pass på forfallsdatoene, slik at samlingen ikke gir forsinkelsesrente.
- Hvem betaler gebyrene? Ved valget SHA betaler hver part sin egen bank, ved OUR betaler avsender alt, og ved BEN trekkes kostnadene fra beløpet mottakeren får. OUR gir høyere belastning hos deg, men leverandøren får hele fakturabeløpet.
- Får mottakeren det fakturaen sier? Kommer det fram mindre enn fakturert, sender leverandøren ofte en ny faktura for differansen. Da betaler du et nytt gebyr på et lite beløp, og den egentlige prisen blir høyere enn kontoutskriften viste.
Lag en oversikt med én linje per mottaker: valuta, antall betalinger i året, gjennomsnittlig beløp og hvilket gebyralternativ som brukes. Den viser raskt om det er påslaget eller de faste gebyrene som koster mest.
Bank eller betalingsleverandør
Banker, betalingsformidlere og kortinnløsere tar betalt på ulike steder i kjeden. Noen legger alt i kursen, andre bruker midtkurs og et synlig prosentgebyr, og andre igjen tar et fast beløp per overføring. Det kan derfor se ut som om én tilbyder er gratis og en annen dyr, selv om totalprisen er den samme.
Sammenlign alltid totalt antall kroner ut for samme valutabeløp inn hos mottaker (eller kroner inn for samme valutabeløp ved salg). Spør begge tilbydere skriftlig:
- Når settes kursen: ved bestilling, ved utførelse eller ved oppgjør?
- Er det påslag i kursen, et eget prosentgebyr eller begge deler?
- Hvilke faste gebyrer kommer per betaling, per måned eller per konto?
- Kan mellomledd trekke noe før pengene kommer fram?
Ikke legg sammen to tilbyderes gebyrer som om begge alltid påløper. Bruker du betalingsleverandøren til vekslingen, skal bankens vekslingskostnad normalt ikke regnes med i tillegg for samme betaling.
Når bedriften selger valuta
Mottar du euro og veksler til kroner, er en lavere kurs dårligere for deg. Formelen snus: (1 − utført kurs / referansekurs) × 100. Med referanse 11,50 og utført kurs 11,385 blir avviket (1 − 0,99) × 100 = 1 prosent. For 10 000 euro får du 113 850 kroner før gebyrer, mot en referanseverdi på 115 000 kroner.
Bruk aldri kjøpsformelen på et salg. Da får du riktig tall med feil fortegn, og et dårlig tilbud kan se godt ut.
Kontroller enheten og hva mottakeren får
Noen valutaer oppgis per 100 enheter i kurslister. Et tilbud på 75 NOK per 100 SEK er 0,75 NOK per SEK. Sammenligner du 75 direkte med en kurs på 0,74, blir svaret feil med en faktor på hundre. Står tilbudet som EUR per NOK, må du snu kursen (1 / kurs) før du sammenligner med NOK per EUR.
Sjekk også om leverandøren har fått hele beløpet. En lav belastning hos deg er ikke samme leveranse hvis mottakeren får mindre enn fakturaen.
Fra prosent til kroner i året
Et nytt tilbud bør oversettes til kroner på bedriftens faktiske volum før du bestemmer deg. Anta at bedriften veksler 300 000 euro i året, med referanseverdi 3 450 000 kroner, og at antall betalinger er det samme i begge alternativer:
| Post | Dagens avtale | Nytt tilbud |
|---|---|---|
| Påslag | 1,6 % | 0,7 % |
| Kurskostnad i året | 55 200 kr | 24 150 kr |
| Fast månedspris | 0 kr | 3 000 kr |
| Sum | 55 200 kr | 27 150 kr |
Besparelsen er 28 050 kroner i året, ikke forskjellen på 0,9 prosentpoeng ganget med noe tenkt volum. Endrer kursen seg fra et år til et annet, endrer også kronebeløpene seg, men det er ikke en effekt av avtalen. Hvordan du legger tallet inn i budsjettet og følger det opp, står i valutakostnader i budsjett og avtaler.
Vanlige feil
- Å bruke en midtkurs fra en annen dag og kalle hele forskjellen påslag.
- Å telle gebyret både i kursen og som egen post.
- Å sammenligne tilbud på ett stort beløp når bedriften betaler mange små.
- Å glemme at mottakeren kan ha fått mindre enn fakturert.
For valget mellom å betale i kroner eller valuta, se betaling i kroner eller euro. Valutakostnadene bør også inngå når du sammenligner bankpakker.
Kurser, tilbud og volum i eksemplene er konstruerte. Fiai er under utvikling og tilbyr ikke valutaveksling.
Beregninger og sjekklister fra Fiai · Kilder, forutsetninger og rettelser