Samarbeidet med regnskapsføreren – møter, spørsmål, bilag og prosjekter
I denne guiden
Et godt samarbeid med regnskapsføreren handler mindre om møter og mer om hva som skjer mellom dem. Hver gang regnskapsføreren må lete, spørre eller vente, går det tid hos begge, og betaler bedriften for timer, går det penger også. Denne guiden går gjennom de fem stedene der samarbeidet oftest stopper opp, og hva bedriften kan gjøre med hvert av dem.
Før noe annet: sjekk at byrået dere bruker, står i Finanstilsynets virksomhetsregister, og at oppdragsavtalen beskriver hvem som gjør hva. Uklar arbeidsdeling er den vanligste grunnen til at oppgaver blir gjort to ganger eller ikke i det hele tatt.
Møtet med regnskapsføreren
Et møte er nyttig når det brukes til vurderinger, ikke til å avklare fakta som kunne vært sendt skriftlig. Del forberedelsen i tre:
| Når | Bedriften | Regnskapsføreren |
|---|---|---|
| En uke før | Sender spørsmålslisten og kjente endringer | Sier hva som mangler for å svare |
| To dager før | Leverer manglende bilag og opplysninger | Svarer skriftlig på enkle spørsmål |
| I møtet | Tar beslutninger | Forklarer konsekvenser og frister |
En agenda som fungerer, har tre punkter:
- Tallene siden sist: resultat og likviditet mot budsjett, og de største avvikene.
- Åpne spørsmål: bare dem som krever vurdering.
- Beslutninger før neste frist: for eksempel utbytte, investeringer, MVA-spørsmål eller ansettelser.
Skriv referat med beslutning, ansvarlig og frist. Uten det blir neste møte en repetisjon av dette. Tallene blir raskere klare når månedsavslutningen har faste steg.
Én spørsmålsliste i stedet for mange e-poster
Spørsmål som sendes ett og ett, blir borte i innboksen, besvares to ganger eller blir hengende. Bruk én felles liste, enten et delt dokument eller funksjonen for spørsmål i regnskapssystemet.
| Nr. | Dato | Bilag eller dokument | Spørsmål | Hvem svarer | Svar | Status |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 14 | 3. mars | Bilag 2318 | Er dette inventar eller driftsmiddel? | Daglig leder | Driftsmiddel, levetid 5 år | Lukket |
| 15 | 3. mars | Kortkjøp 12. feb. | Hva var formålet? | Selger | Åpen |
Tre regler gjør listen nyttig:
- Knytt hvert spørsmål til et bilag eller dokument, så ingen må lete etter hva det gjelder.
- Gi spørsmålet en eier i bedriften, ikke «noen på kontoret».
- La svarene bli stående. Neste år dukker samme spørsmål opp, og da finnes svaret.
Mange spørsmål kan forebygges ved at fakturaene inneholder riktig referanse fra starten; se hvordan redusere spørsmål om fakturaen.
Bank og regnskap skal vise det samme
Saldoen i banken og saldoen på bankkontoen i regnskapet skal stemme ved hver periodeslutt. Når de ikke gjør det, finnes det en forklaring: en betaling som ikke er bokført, et gebyr som mangler bilag, eller en innbetaling som er ført på feil kunde.
Regneeksempel: Banken viser 412 300 kroner ved månedsslutt. Regnskapet viser 398 750 kroner. Differansen er 13 550 kroner. Gjennomgangen finner tre poster: en kundeinnbetaling på 14 000 kroner som ikke er bokført, et bankgebyr på 250 kroner uten bilag og et kortkjøp på 200 kroner som mangler. 14 000 − 250 − 200 = 13 550 kroner, og differansen er forklart.
Bruk en felles avviksliste for differanser som ikke kan forklares med en gang: dato, beløp, hva det trolig gjelder og hvem som avklarer. Avstem hver måned. En differanse fra forrige måned kan nesten alltid forklares; en fra i fjor sjelden. Hvordan avstemmingen kan gjøres mindre manuell, står i guiden om manuell bankavstemming.
Et bilagsarkiv som kan brukes
Et bilagsarkiv er godt når hvem som helst kan gå fra en postering i regnskapet til dokumentasjonen på under ett minutt. Det krever at:
- hvert bilag har ett originalt lagringssted, normalt regnskapssystemet
- bilaget er knyttet til bilagsnummeret i regnskapet
- kvitteringer for kortkjøp og utlegg har formål og eventuelle deltakere skrevet på
- e-postvedlegg flyttes inn i systemet og ikke blir liggende som eneste kopi
Etter bokføringsloven § 13 skal dokumentasjon av bokførte opplysninger oppbevares i fem år etter regnskapsårets slutt. Arkivet må derfor fungere også etter at den som bokførte, har sluttet, og etter at dere har byttet system.
Avtaler som kan finnes
Regnskapsføreren trenger avtalene for å periodisere riktig, vurdere leie mot kjøp, beregne renter og kontrollere at fakturaer stemmer. Avtaler som ligger i ulike innbokser, gir både leting og feil.
Samle signerte avtaler i ett arkiv med fire felt per avtale: motpart, eier, pris og fornyelsesdato. Den samme oversikten brukes til å si opp i tide; fremgangsmåten for frister står i guiden om automatisk fornyelse. Avtaler som gjelder virksomheten, har egen oppbevaringstid etter samme paragraf som bilagene, tre år og seks måneder etter regnskapsårets slutt.
Prosjekter med tydelige grenser
I prosjektbedrifter er det prosjektene som skaper flest spørsmål. Kostnader føres på feil prosjekt, endringer faktureres ikke, og ingen vet om et prosjekt går med overskudd før det er ferdig.
Avklar ved oppstart:
| Spørsmål | Hvorfor |
|---|---|
| Hva er avtalt pris og omfang? | Grunnlaget for å se endringer |
| Hvordan bestiller kunden endringer? | Endringer uten skriftlig bestilling blir ofte ikke betalt |
| Hvilket prosjektnummer skal kostnader merkes med? | Gjør at leverandører og ansatte fører riktig |
| Når faktureres det? | Avdrag, milepæl eller etter medgått tid |
Følg med på påløpt kostnad mot fakturert beløp hver måned, ikke bare ved slutt.
Avslutt prosjektet ryddig
Når prosjektet er levert, gå gjennom en kort sjekkliste:
- Alle timer og kostnader er ført på prosjektet.
- Alt som skal faktureres, er fakturert, inkludert bestilte endringer.
- Prosjektet er avstemt mot regnskapet.
- Abonnementer, brukere og tilganger som ble opprettet for prosjektet, er avsluttet eller overført.
- Prosjektet er markert som avsluttet, så nye kostnader ikke føres på det.
Regneeksempel: Et prosjekt med 300 000 kroner i avtalt pris lukkes uten sjekkliste. Tre måneder senere oppdager regnskapsføreren 18 000 kroner i timer for en bestilt endring som aldri ble fakturert. Det tilsvarer 6 prosent av prosjektet. Kunden har avsluttet sitt budsjett, og kravet må forhandles i stedet for bare sendes. Sjekklisten ville tatt en halvtime.
Fakturaen bør sendes når leveransen er klar, ikke når noen kommer på det; se fakturering når leveransen er klar.
Hva bedriften bør gjøre denne måneden
- Opprett én spørsmålsliste og flytt åpne spørsmål dit.
- Avstem banken for siste måned og før differanser i avvikslisten.
- Velg ett originalt sted for bilag og flytt det som ligger i innbokser.
- Samle avtalene med eier og fornyelsesdato.
- Lag sjekklisten for prosjektavslutning og bruk den på neste prosjekt.
Vil du vite hvor mye tid dette arbeidet faktisk tar, kan du måle administrasjonstiden.
Beløpene i eksemplene er konstruerte. Fiai er under utvikling og tilbyr ikke regnskaps- eller banktjenester.
Beregninger og sjekklister fra Fiai · Kilder, forutsetninger og rettelser