Fiai er under utvikling. Ingen banktjenester er tilgjengelige ennå.

Mål og kutt administrasjonstiden i økonomiarbeidet

Kildegrunnlag kontrollert 11.11.2026 · 5 min lesing

I denne guiden

Tid brukt på økonomiadministrasjon føres sjelden noe sted, og det som ikke måles, blir sjelden redusert. Det første steget er derfor ikke et nytt system, men en enkel måling av hvor tiden går i dag. Med samme måling etter en endring kan bedriften vise om endringen virket, i timer og i kroner.

Slik måler du

Velg to vanlige uker. Unngå uker med årsoppgjør, ferie eller store frister, og unngå å velge ukene der det var ekstra rolig. Be alle som gjør økonomiarbeid, føre omtrentlig tid per oppgave. Kvarter er presist nok.

Oppgave Hvem Uke 1 (min) Uke 2 (min) Snitt per uke
Sjekke innbetalinger og purre Økonomi 180 220 200
Flytte ordre til regnskapet Økonomi 150 150 150
Oppdatere regneark ved siden av regnskapet Daglig leder 90 120 105
Lage faste rapporter Økonomi 120 60 90
Statusmøter om økonomi Tre personer 180 180 180
Sende tilbake bilag med mangler Økonomi 60 90 75

Snittet summerer seg til 800 minutter, eller 13 timer og 20 minutter per uke. For å gjøre det om til et år, gang med antall arbeidsuker dere faktisk jobber, for eksempel 46 når ferie og helligdager er trukket fra: 800 × 46 = 36 800 minutter, omtrent 613 timer i året.

Tallet blir ikke presist, og det trenger det ikke være. Målingen skal vise rekkefølgen: hvilke oppgaver som tar mest tid, og som derfor bør tas først.

Fra timer til kroner

En timekostnad gjør det mulig å sammenligne tid med prisen på en integrasjon eller et system. Ta med mer enn timelønnen: feriepenger, pensjon og arbeidsgiveravgift kommer i tillegg. Bruk bedriftens egne tall. I eksemplene under brukes en illustrativ timekostnad på 600 kroner. Da tilsvarer 613 timer omtrent 368 000 kroner i året.

De vanligste tidstyvene

Manuell økonomioppfølging

Mye tid går til å sjekke status: Har kunden betalt? Er fakturaen godkjent? Mangler det bilag? Når svaret krever at noen åpner nettbanken, regnskapet og e-posten og sammenligner, er oppgaven et godt sted å starte.

Målet er én liste med status og ansvarlig som oppdateres fra systemene, ikke av en person. Innbetalinger som matches automatisk mot fakturaer, fjerner mye av jobben; bankkobling til regnskapet er en vanlig måte å få det til på.

Manuell dataflytting

Tall som tastes inn i ett system og deretter i et annet, gir dobbeltarbeid og tastefeil. Kartlegg hver flytting med tre spørsmål: Hvor kommer tallet fra? Hvem bruker det? Hvor ofte?

Regneeksempel: En medarbeider bruker 30 minutter hver arbeidsdag på å legge inn ordre fra nettbutikken i regnskapet. Med 220 arbeidsdager blir det 30 × 220 = 6 600 minutter, altså 110 timer i året. Med 600 kroner timen er det 66 000 kroner. En standard integrasjon som koster mindre enn dette, og som fjerner det meste av jobben, betaler seg selv. Husk å trekke fra tiden integrasjonen selv krever, for eksempel kontroll av feilede overføringer.

Parallelle regneark

Når de samme tallene finnes i regnskapet og i et regneark som noen vedlikeholder ved siden av, oppstår to problemer: dobbelt arbeid, og spørsmålet om hvilket tall som er riktig. Avklar hva som er originalen for hvert tall. Regnearket kan godt brukes til analyse, men det bør hente tallene fra en eksport av originalen, ikke fra noen som skriver dem inn på nytt.

Rapporter uten leser

Spør mottakeren av hver fast rapport: Hvilken beslutning tar du med denne? Svarene deler seg ofte i tre:

Svar Tiltak
Rapporten brukes til en konkret beslutning Behold, og automatiser om mulig
Den leses, men sjelden brukt Lag den sjeldnere eller kortere
Ingen vet Stopp den i en måned og se om noen savner den

I eksempelet bruker økonomi 90 minutter i uken på faste rapporter. Halveres det, frigjøres rundt 35 timer i året.

Prosjektrapportering

Manuell prosjektrapportering tar tid fordi tallene hentes fra flere steder hver gang. Avtal noen få faste nøkkeltall per prosjekt, for eksempel påløpt kostnad, fakturert beløp og gjenstående budsjett, og hent dem fra samme kilde hver måned. Rapporten blir da en eksport, ikke en oppgave.

Statusmøter

Statusmøter om økonomi koster tid for alle som deltar. I tabellen over deltar tre personer i en time hver uke, altså tre arbeidstimer, eller 138 timer i året med 46 arbeidsuker. Ofte skyldes møtet at tallene ikke finnes skriftlig. Send tallene og spørsmålene på forhånd, og bruk møtet bare til det som krever en beslutning. Kortes møtet ned til 30 minutter med to deltakere, går tidsbruken ned fra 180 til 60 arbeidsminutter i uken.

Omarbeid etter manglende opplysninger

Fakturaer uten bestillingsreferanse, utlegg uten formål og kortkjøp uten prosjekt må sendes tilbake. Hver retur tar tid både for den som sender og den som må svare. Bestem hvilke opplysninger som er obligatoriske for hver bilagstype, og gjør dem til faste felt i skjemaer og innkjøp der det går.

Bilagstype Må ha
Leverandørfaktura Bestillingsreferanse eller navn på bestiller
Utlegg Formål, og deltakere ved representasjon
Kortkjøp Kvittering og prosjekt eller avdeling

Vis at tiden faktisk gikk ned

Gjenta målingen på de samme oppgavene noen uker etter endringen, med samme metode.

Oppgave Før (min/uke) Etter (min/uke) Endring
Sjekke innbetalinger og purre 200 80 −120
Flytte ordre til regnskapet 150 20 −130
Statusmøter 180 60 −120
Kontroll av integrasjonen (ny oppgave) 0 30 +30
Sum 530 190 −340

Sammenlign oppgave for oppgave, ikke bare totalen. Raden for kontroll av integrasjonen viser hvorfor: nye løsninger gir ofte nye, mindre oppgaver, og de skal med. Her er nettoeffekten 340 minutter i uken, rundt 260 timer i året med 46 uker.

Skill mellom frigjort tid og sparte penger. Tid er bare en besparelse i kroner hvis den brukes til noe annet som gir verdi, eller hvis den reduserer kjøpte timer, for eksempel fra regnskapsføreren. Vis de to separat når du legger fram resultatet.

Vanlige feil

  • Måle i en uke som ikke er representativ, for eksempel rett før en MVA-frist.
  • Kjøpe systemet før målingen, så det ikke finnes noe å sammenligne med.
  • Bare måle totalen, slik at nye oppgaver skjuler seg.
  • Regne timer som kroner uten at tiden faktisk brukes annerledes.

Rutinene som holder orden i hverdagen, er beskrevet i økonomirutiner for ansvar og godkjenning, og samarbeidet med regnskapsføreren i guiden om regnskapsmøtet.

Tidsbruk og timekostnad i eksemplene er konstruerte. Fiai er under utvikling og tilbyr ingen av løsningene som er nevnt.

Beregninger og sjekklister fra Fiai · Kilder, forutsetninger og rettelser