Fiai er under utvikling. Ingen banktjenester er tilgjengelige ennå.

Hvorfor overskudd ikke betyr penger på konto

Kildegrunnlag kontrollert 11.11.2026 · 4 min lesing

I denne guiden

Resultatregnskapet viser om bedriften tjener penger. Kontoen viser om pengene har kommet inn ennå. Salg regnes som inntekt når det er levert, ikke når kunden betaler, og et varekjøp blir kostnad først når varen selges. Avdrag på lån er ikke kostnad i det hele tatt. Derfor kan et år med godt overskudd ende med lavere saldo enn det startet med.

Fra overskudd til endring i saldo

Det illustrative aksjeselskapet har et resultat på 400 000 kroner. Likevel er saldoen lavere ved årsslutt:

Post Virkning på kontoen
Resultat +400 000 kr
Kundene skylder mer enn i fjor −250 000 kr
Varelageret har økt −150 000 kr
Avdrag på lån (ikke en kostnad) −120 000 kr
Ny maskin betalt kontant −200 000 kr
Avskrivning på maskinen (kostnad uten utbetaling) +40 000 kr
Endring i saldo −280 000 kr

I tillegg er merverdiavgiften som er krevd inn fra kundene, ikke bedriftens penger: den står på kontoen fram til MVA-meldingen er betalt. Et likviditetsbudsjett ved siden av resultatbudsjettet viser disse forskjellene før de blir et problem.

Vekst spiser kontanter

Når salget øker, øker også kundefordringene og ofte lageret før pengene kommer inn. Det kalles økt arbeidskapitalbehov.

Eksempel: En grossist øker salget fra 500 000 til 750 000 kroner i måneden. Kundene betaler etter 30 dager, varekostnaden er 60 prosent av salget, lageret dekker halvannen måned og leverandørene gir 30 dager.

Post Før Etter Endring
Kundefordringer (én måneds salg) 500 000 kr 750 000 kr +250 000 kr
Varelager (1,5 måneds varekost) 450 000 kr 675 000 kr +225 000 kr
Leverandørgjeld (én måneds varekost) 300 000 kr 450 000 kr +150 000 kr
Penger bundet i driften +325 000 kr

Veksten er lønnsom, men krever 325 000 kroner før den gir penger tilbake. Følg derfor kundefordringer og lager i kroner hver måned når salget stiger, og avklar finansiering før veksten skjer.

Oppstart av et prosjekt

Et prosjekt på 1,2 millioner kroner går over fire måneder med kostnader på 250 000 kroner i måneden. Hvordan kunden faktureres, avgjør hvor mye bedriften selv må finansiere:

Faktureringsmodell Største beløp bedriften har ute
Alt faktureres ved slutt, 30 dagers frist omtrent 1 000 000 kr
Månedlig fakturering av 300 000 kr, 30 dagers frist omtrent 250 000 kr
20 % forskudd og resten fordelt månedlig omtrent 40 000 kr

Faktureringsplanen må avtales før arbeidet starter. Når prosjektet først er i gang, har bedriften mistet forhandlingsmakten. For milepæler og godkjenningsfrister, se forsinket milepælsbetaling.

Innkjøp før høysesongen

En butikk kjøper julevarer for 400 000 kroner i august med 30 dagers betalingsfrist. Pengene går ut i september, mens salget kommer i november og desember, og kortoppgjøret noen dager senere. I tre måneder er varene betalt uten at de er solgt. Planen må vise den perioden særskilt, sammen med lønn til ekstrahjelp før sesongen starter. Spør leverandøren om lengre frist eller delleveranser i stedet for å tømme bufferen.

Forskudd til leverandører

En leverandør tilbyr 3 prosent rabatt hvis en ordre på 500 000 kroner betales 60 dager før levering. Rabatten er 15 000 kroner. Omregnet til årlig avkastning på pengene som bindes, blir det omtrent 3 % × 365 / 60 ≈ 18 prosent – et godt tilbud hvis pengene ellers står på konto.

To forhold kan likevel gjøre tilbudet dårlig:

  • Har bedriften ikke pengene ledig, kan forskuddet tvinge fram dyr kreditt eller utsatte betalinger andre steder.
  • Går leverandøren konkurs før levering, kan forskuddet være tapt. Jo lengre tid og jo større beløp, desto viktigere er det å kjenne leverandøren.

Refusjoner etter salget

En nettbutikk som selger for 600 000 kroner i desember og har 20 prosent retur, må betale tilbake rundt 120 000 kroner i januar – i måneden med lavest salg. Refusjonene må stå som egne utbetalinger i planen, fordelt på datoene de forventes, og ikke bare som et fradrag i desembersalget. Er oppgjøret fra betalingsløsningen også forsinket, se når oppgjøret holdes tilbake.

Mange små betalinger

Bedrifter med mange små leverandører ser sjelden én stor regning, men 40 betalinger på 2 000 kroner som forfaller samme dag som lønnen, er 80 000 kroner ut på én dag. Summer betalingene per dato, ikke per leverandør, og samle dem gjerne på faste betalingsdager. Da blir laveste saldo synlig, og det blir enklere å se hvilke forfall som kan flyttes etter avtale.

Beløpene i guiden er illustrasjoner og beskriver ingen virkelig bedrift. Altinn forklarer forskjellen på resultat- og likviditetsbudsjett.

Beregninger og sjekklister fra Fiai · Kilder, forutsetninger og rettelser