Fiai er under utvikling. Ingen banktjenester er tilgjengelige ennå.

Resultatbudsjett og likviditetsbudsjett – slik lager du begge

Kildegrunnlag kontrollert 11.11.2026 · 6 min lesing

I denne guiden

Resultatbudsjettet svarer på om bedriften tjener penger. Likviditetsbudsjettet svarer på om den kan betale regningene sine på forfallsdato. Det første regnes i inntekter og kostnader, det andre i innbetalinger og utbetalinger. Den enkleste arbeidsmåten er å lage resultatbudsjettet først og deretter oversette hver linje til datoen pengene faktisk går inn eller ut. Altinn beskriver resultat-, likviditets- og investeringsbudsjett som tre deler av samme planlegging.

Hva de to budsjettene måler

Post Resultatbudsjett Likviditetsbudsjett
Salg Når varen eller tjenesten er levert, uten MVA Når kunden betaler, med MVA
Varekjøp Når varen brukes eller selges På leverandørens forfallsdato, med MVA
Lønn I måneden arbeidet utføres Nettolønn, trekk, arbeidsgiveravgift og feriepenger på hver sin dato
MVA Påvirker ikke resultatet Egen utbetaling etter hver termin
Avskrivning Kostnad fordelt over levetiden Ingen utbetaling
Avdrag på lån Ingen kostnad Utbetaling på forfall
Investering Bare avskrivningen Hele kjøpesummen på betalingsdagen

Tabellen forklarer hvorfor de to budsjettene nesten aldri gir samme tall. Hvorfor et godt år likevel kan gi lavere saldo, er forklart i overskudd uten penger på konto.

Fra resultatbudsjett til likviditetsbudsjett

Den illustrative handelsbedriften selger med 30 dagers betalingsfrist, kjøper varer med 30 dagers frist og har en varekost på 50 prosent av salget. Lønn og husleie betales i samme måned. Bedriften betaler 10 000 kroner i avdrag hver måned, og en maskin avskrives med 5 000 kroner i måneden. Desember året før hadde et salg på 300 000 kroner.

Steg 1: resultatbudsjettet (uten MVA)

Januar Februar Mars Sum
Salg 300 000 350 000 400 000 1 050 000
Varekost −150 000 −175 000 −200 000 −525 000
Lønn inkl. arbeidsgiveravgift −120 000 −120 000 −120 000 −360 000
Husleie −30 000 −30 000 −30 000 −90 000
Avskrivning −5 000 −5 000 −5 000 −15 000
Resultat −5 000 20 000 45 000 60 000

Steg 2: flytt hver linje til betalingsmåneden og legg på MVA

Kundene betaler måneden etter med 25 prosent MVA, så desembersalget på 300 000 kroner kommer inn som 375 000 kroner i januar. Varekjøpet betales også måneden etter med MVA. MVA for november og desember, her 75 000 kroner, betales i februar. Avskrivningen tas ut, og avdraget legges inn.

Januar Februar Mars
Innbetalinger fra kunder 375 000 375 000 437 500
Leverandører −187 500 −187 500 −218 750
Lønn −120 000 −120 000 −120 000
Husleie −30 000 −30 000 −30 000
Avdrag −10 000 −10 000 −10 000
MVA for forrige termin 0 −75 000 0
Endring i saldo +27 500 −47 500 +58 750

Steg 3: les forskjellen. Februar har et resultat på 20 000 kroner, men saldoen faller med 47 500 kroner. Kvartalet gir 60 000 kroner i resultat og 38 750 kroner mer på konto. Av saldoen er dessuten 131 250 kroner MVA for januar–mars som ennå ikke er betalt. Allerede i april forfaller 81 250 kroner for januar og februar. Overskuddet i kvartalet er altså ikke ledige penger.

Månedssummer er bare første trinn. Lønn og MVA kan forfalle før kundene betaler samme måned, så legg de største bevegelsene inn på dato, slik det er vist i dagsaldo-eksemplet. Lønn består av flere betalinger med ulike frister; se første lønnsdag.

Leverandørfrister: bruk det som står i avtalen

En vanlig feil er å legge inn den fristen bedriften ønsker seg, ikke den som er avtalt. Lag en liste over de største leverandørene med fakturafrist, eventuell kontantrabatt og om de krever betaling ved bestilling. Legg deretter hver faktura inn på forfallsdato, ikke fakturadato.

Fristene er verdt penger. Bedriften i eksemplet kjøper varer for rundt 187 500 kroner i måneden med MVA, altså omtrent 6 250 kroner per dag. Får den 30 i stedet for 14 dagers frist, står 16 × 6 250 = 100 000 kroner lenger på kontoen så lenge avtalen gjelder.

Motsatt kan en kontantrabatt være bedre enn den ser ut. Tilbyr en leverandør 2 prosent rabatt ved betaling innen 10 dager i stedet for 30, betaler du 2 kroner for å beholde 98 kroner i 20 dager. Omregnet til år er det omtrent 2/98 × 365/20 ≈ 37 prosent. Har bedriften ledige penger, er rabatten nesten alltid verdt å ta. Mangler den pengene, må rabatten veies mot prisen på kreditt som dekker hullet.

Sesongprofil: ikke del årsbudsjettet på tolv

Et årsbudsjett fordelt likt på tolv måneder er nesten alltid feil for likviditeten. Bruk andelen av årssalget hver måned fra de siste årene, og legg inn faste kostnader som de faktisk betales.

Den illustrative bedriften budsjetterer 3,6 millioner kroner i årssalg, har et dekningsbidrag på 70 prosent og faste kostnader på 180 000 kroner i måneden. Fordelt likt gir hver måned 30 000 kroner i resultat. Med fjorårets sesongprofil ser sommeren slik ut:

Måned Andel av årssalget Salg Dekningsbidrag Faste kostnader Resultat
Juni 9 % 324 000 226 800 −180 000 46 800
Juli 4 % 144 000 100 800 −180 000 −79 200
August 7 % 252 000 176 400 −180 000 −3 600
September 9 % 324 000 226 800 −180 000 46 800

Med 30 dagers kundekreditt kommer julisalget inn i august, så det svake resultatet i juli blir en svak kontomåned i august. Betaler bedriften feriepenger i juni, kommer også den store utbetalingen før sommeren. Det er de svakeste kontomånedene bufferen må dimensjoneres etter; se en måned uten innbetalinger.

Har bedriften ingen historikk, bruk bransjekunnskap og egne avtaler, og skriv antakelsen ned slik at den kan erstattes med faktiske tall etter første sesong.

Forskudd fra kunder

Et forskudd er penger på konto, men ennå ikke inntekt. Det er knyttet til en leveranse bedriften skal gjøre senere, og må kanskje betales tilbake hvis leveransen ikke blir noe av.

Eksempel: En arrangør får 300 000 kroner i forskudd i mars for en konferanse i september. Kostnadene til lokale, mat og teknikk er 220 000 kroner og betales i august og september. I resultatbudsjettet hører både inntekten og kostnadene til september. I likviditetsbudsjettet kommer pengene i mars, men 220 000 kroner av dem er allerede disponert.

Før forskuddet inn som en bundet saldo: forskudd mottatt minus kostnader som allerede er betalt for leveransen. Fri saldo er bankbeholdningen minus den bundne delen. Da unngår du å bruke konferansepengene til lønn i mai og stå uten penger til lokalet i august. Store forskudd fra én kunde bør også vurderes opp mot hva som skjer ved avlysning: hvem bærer kostnadene som allerede er betalt?

Vanlige feil

  • Bokført salg som innbetaling. Salget i januar er inntekt i januar, men penger først i februar eller senere.
  • MVA som egne penger. Avgiften kunden betaler, skal videre til staten etter terminen.
  • Avskrivning som utbetaling. Maskinen ble betalt da den ble kjøpt; avskrivningen er bare en fordeling av kostnaden.
  • Avdrag glemt. Avdrag er ikke kostnad og står derfor ikke i resultatbudsjettet, men de tar penger hver måned. Se likviditetsbudsjett for investering.
  • Jevn fordeling. Både sesong og store enkeltbetalinger forsvinner når alt deles på tolv.

Slik kommer du i gang

  1. Lag resultatbudsjettet per måned for de neste tolv månedene.
  2. Skriv betalingsvilkårene ved siden av hver linje: kundekreditt, leverandørfrist, MVA-termin og lønnsdatoer.
  3. Flytt hver linje til betalingsmåneden, legg på MVA der den inngår, ta ut avskrivninger og legg inn avdrag og investeringer.
  4. Del de neste tre månedene opp på datoer, og finn laveste saldo.
  5. Sammenlign med faktiske tall hver måned, slik det er beskrevet i oppfølging av budsjettavvik.

Tallene er konstruerte for å vise metoden og beskriver ingen virkelig bedrift. Fiai er under utvikling og tilbyr ikke finansielle tjenester i dag.

Beregninger og sjekklister fra Fiai · Kilder, forutsetninger og rettelser