Bilag og kvitteringer – rutinen som gjør regnskapsfristen udramatisk
I denne guiden
Bokføringen skal være ajour innen fristene for den rapporteringen den inngår i. En bedrift som leverer mva-melding annenhver måned, må dermed ha alle bilag på plass seks ganger i året. Virksomheter uten mva-plikt må som hovedregel være ajour minst hver fjerde måned. Altinn forklarer bokføringsplikten og hvor ofte regnskapet må føres.
Fristen er sjelden problemet. Problemet er bilagene som skulle vært levert for seks uker siden.
Hva et bilag må vise
Et bilag skal være korrekt og fullstendig, og det skal ikke være tvil om at det gjelder virksomheten. Altinn har en oversikt over kravene til bilag, og detaljene står i bokføringsforskriften. For et kjøp betyr det i praksis:
- Selgerens navn og organisasjonsnummer, og merverdiavgiften spesifisert hvis selgeren er mva-registrert.
- Dato, hva som er kjøpt og beløpet.
- Kjøperen, for større kjøp og fakturaer: bedriftens navn, ikke en privatperson.
Dokumentasjon skal ikke endres etter at den er laget. Er en utgående faktura feil, rettes den med en kreditnota. Primærdokumentasjon skal som hovedregel oppbevares i fem år.
Lever bilaget når kjøpet skjer
Den viktigste regelen er at den som kjøper, leverer bilaget, og at det skjer samme dag eller samme uke. Da er det lett å huske formålet, og kvitteringen er ikke borte.
Gjør det enkelt:
- Én fast måte å levere på: en app, en e-postadresse eller en mappe – ikke alle tre.
- Formål og eventuelt prosjekt skrives med en gang, i ett felt.
- Leverandører sender fakturaer direkte til regnskapssystemet, ikke til den enkelte ansatte.
Færre spørsmål fra regnskapsfører betyr ikke at bokføringen er riktig. Det kan også bety at noen har gjettet.
Manglende kvitteringer
En banklinje viser at det er betalt et beløp til en mottaker. Den viser ikke hva som er kjøpt. Uten kvittering mangler grunnlaget for fradrag for inngående mva, og det blir vanskelig å dokumentere kostnaden.
Eksempel: Ved årsslutt mangler 25 kvitteringer på i snitt 1 000 kroner inkludert mva. Merverdiavgiften er 1 000 / 1,25 × 0,25 = 200 kroner per kjøp, altså 5 000 kroner i fradrag som ikke kan kreves uten kvittering. I tillegg tar det kanskje et kvarter per kvittering å lete eller be leverandøren om en kopi: 25 × 15 minutter = over seks timer.
Når en kvittering faktisk er borte, be leverandøren om en kopi. Mange nettbutikker og leverandører har kvitteringen i kundekontoen. Et internt notat kan forklare kjøpet, men erstatter ikke kvitteringen som grunnlag for mva-fradrag.
Kortfakturaer
En kortfaktura samler mange kjøp i én oversikt. Den er en spesifikasjon av hva som skal betales til kortutstederen, ikke dokumentasjon for hvert kjøp. Hvert kjøp trenger sin egen kvittering.
Slik går avstemmingen raskere:
- Kortbrukeren har ansvaret for sine kjøp og leverer kvittering med formål løpende.
- Ved månedsslutt sammenlignes kortfakturaen med kvitteringene som er levert. Det som mangler, går tilbake til kortbrukeren med en frist.
- Private kjøp på bedriftskortet merkes og tilbakebetales. De hører ikke hjemme som kostnad.
Hvem som bør ha eget kort, er en egen vurdering. Se guiden om bedriftskort til ansatte.
Når flere ansatte kjøper inn
Med én innkjøper er rutinen ofte i hodet på én person. Med ti innkjøpere må den være skrevet ned, og den må være lik for alle.
En enkel innleveringsregel:
| Hva | Regel |
|---|---|
| Kvittering | Leveres samme uke som kjøpet |
| Formål | Skrives ved innlevering |
| Godkjenning | Nærmeste leder, innen en uke |
| Utlegg | Refunderes sammen med neste lønn, se utlegg i lønnsgrunnlaget |
Gi de ansatte tilgang til å levere bilag, ikke tilgang til hele regnskapet. Regnskapstilgang skal ikke være bredere enn arbeidsoppgaven krever.
Abonnementer og faste kjøp
Programvare, lisenser og tjenester som fornyes automatisk, er lette å bokføre og lette å glemme. Den samme konteringen brukes måned etter måned, også etter at prisen eller produktet er endret.
Eksempel: Bedriften betaler for 10 brukerlisenser à 300 kroner i måneden. Tre av brukerne har sluttet. Det er 3 × 300 = 900 kroner i måneden, eller 10 800 kroner i året, for lisenser ingen bruker.
Lag en oversikt med leverandør, hva som kjøpes, antall brukere, pris, fornyelsesdato og hvem som eier avtalen. Gå gjennom den hver tredje måned, og alltid når noen slutter. Kontroller samtidig at fakturaen fortsatt har riktig mva-behandling – programvare fra utenlandske leverandører krever beregnet mva, se mva ved kjøp fra utlandet.
Prosjektmerking
Når kjøp skal fordeles på prosjekter, må prosjektet registreres når kjøpet gjøres eller fakturaen kommer inn. Å merke i ettertid gir et prosjektregnskap som er så godt som hukommelsen til den som merket.
- Prosjektkodene finnes før prosjektet starter, med en ansvarlig.
- Leverandørfakturaer har prosjektnummer i referansefeltet. Be leverandørene om det.
- Kjøp uten prosjekt går til en egen kontrollkode, ikke til et tilfeldig prosjekt. Et prosjektregnskap uten avvik fordi alt er fordelt på det første prosjektet i listen, er feil.
Hvordan lønn fordeles på prosjekter, står i guiden om lønnsgrunnlaget.
Før en ny avdeling åpner
En ny butikk, et nytt kontor eller en ny forretningsgren gir nye leverandører, nye innkjøpere og kanskje en ny type salg. Rutinene bør være på plass før første kjøp.
Sjekk før åpning:
- Egen avdelingskode eller eget prosjekt i regnskapet.
- Hvem som kjøper inn, og hvem som godkjenner.
- Hvordan bilag leveres fra den nye avdelingen.
- Om salget har en annen mva-behandling enn resten, se ulike salgstyper.
- Kassesystem og betalingsløsning koblet til regnskapet.
Test arbeidsflyten med noen virkelige kjøp i den første uken. En leverandørdemonstrasjon viser hvordan systemet fungerer, ikke hvordan de ansatte faktisk kommer til å bruke det.
Mål effekten av bilagsautomatisering
Tolkning av fakturaer og automatisk kontering kan spare mye tid. Men automatisk behandlet er ikke det samme som riktig behandlet. Mål derfor to ting sammen:
Eksempel: Bedriften har 600 bilag i måneden. Etter innføring av automatisk tolkning går 480 bilag – 80 prosent – rett gjennom. Ved månedsslutt viser det seg at 30 av dem hadde feil konto eller feil mva-kode.
| Mål | Verdi |
|---|---|
| Bilag behandlet automatisk | 480 av 600 (80 %) |
| Automatiske bilag som måtte rettes | 30 av 480 (6,25 %) |
| Bilag riktig behandlet uten manuelt arbeid | 450 av 600 (75 %) |
Tallet som betyr noe, er det siste. Følg andelen rettinger hver måned. Øker den, er det reglene for automatisk kontering som må justeres, ikke kontrollen som må fjernes.
Beløpene i guiden er konstruerte eksempler. Fiai er under utvikling og tilbyr ikke regnskaps- eller korttjenester.
Beregninger og sjekklister fra Fiai · Kilder, forutsetninger og rettelser