Når lønner en valutakonto seg?
I denne guiden
En valutakonto sparer penger når bedriften både mottar og betaler i samme valuta. Da kan innbetalingene brukes direkte til utgiftene, i stedet for å veksles til kroner og tilbake igjen. Har bedriften bare inntekter eller bare utgifter i valutaen, gir kontoen lite annet enn en ekstra saldo å følge med på.
Kartlegg strømmen per valuta
Start med tolv måneders inn- og utbetalinger fordelt på valuta. Det beløpet som kan matches, er det minste av de to. Resten må veksles uansett.
Den illustrative bedriften mottar 400 000 euro i året fra kunder og betaler 250 000 euro til leverandører. Både salg og kjøp av valuta koster 1,5 prosent mot en referansekurs på 11,50.
| Oppsett | Euro som veksles | Kostnad |
|---|---|---|
| Uten valutakonto: alt inn veksles til kroner, alt ut kjøpes | 650 000 | 112 125 kr |
| Med valutakonto: bare overskuddet veksles | 150 000 | 25 875 kr |
| Forskjell før kontokostnad | 86 250 kr |
Koster kontoen 250 kroner i måneden, er netto gevinst 83 250 kroner i året. Har bedriften derimot 20 000 euro inn og ingenting ut, er det ingenting å matche, og kontoen sparer bare det du eventuelt får i bedre kurs ved å samle vekslingene.
Se også på tidspunktene. Kommer kundebetalingene i desember og leverandørbetalingene i juni, må euroen ligge et halvt år. I mellomtiden må driften i kroner finansieres på annen måte, og kursen kan bevege seg.
Dobbel veksling
Dobbel veksling skjer når den samme valutaen først veksles til kroner ved mottak og senere kjøpes tilbake ved betaling. Begge vekslingene har påslag, og du betaler altså to ganger for å ende der du startet.
En kunde betaler 10 000 euro, som banken veksler til kroner med 1 prosent under referansen. To uker senere betaler bedriften en leverandør 10 000 euro med 1 prosent påslag. Tur-retur koster om lag 2 prosent, 2 300 kroner, før gebyrer og eventuelle kursbevegelser. Skjer dette hver måned, blir det over 27 000 kroner i året for én kunde og én leverandør.
Søk i kontoutskriftene etter par av inn- og utbetalinger i samme valuta med kort mellomrom. Finner du mange, er en valutakonto verdt å vurdere.
Automatisk veksling av innbetalinger
Mange oppsett veksler automatisk uten at noen har bestemt det:
- Banken veksler en valutainnbetaling til kroner når bedriften ikke har konto i valutaen.
- Betalingsleverandøren veksler til kontovalutaen før utbetaling, ofte etter en standardinnstilling.
- Markedsplasser og appbutikker utbetaler i én valuta selv om kundene betaler i mange.
Automatisk veksling er ikke feil i seg selv. Har bedriften bare kostnader i kroner, må pengene veksles uansett, og spørsmålet er bare om kursen er god. Men har dere utgifter i samme valuta, er automatisk veksling første halvdel av en dobbel veksling. Sjekk innstillingene hos hver leverandør, og om utbetaling kan skje i opprinnelig valuta til en valutakonto.
Salg av digitale tjenester i flere valutaer
En bedrift som selger programvare, kurs eller apper på nett kan få kunder i mange land uten å ha en eneste utenlandsk konto. Prisen vises i kundens valuta, men oppgjøret kommer i den valutaen betalingsleverandøren gjør opp i. Visningsvaluta og oppgjørsvaluta er ikke det samme.
Kartlegg for hver salgskanal:
- Hvilke valutaer kundene betaler i.
- Hvilken valuta leverandøren utbetaler i, og om det kan endres.
- Hvilken kurs og hvilket påslag som brukes ved veksling.
- Om en del av oppgjøret holdes tilbake som reserve, slik det er beskrevet under når oppgjøret holdes tilbake.
Merverdiavgiften må vurderes for seg. Om salget til utlandet er fritatt for norsk merverdiavgift, følger av merverdiavgiftsloven § 6-22 om utførsel av tjenester, og kundens land kan ha egne regler for salg til forbrukere. Avklar dette med regnskapsføreren før du setter priser.
Britiske kunder og pund
Selger bedriften tjenester til Storbritannia, kan kunden betale på flere måter, og hver av dem gir et annet beløp på kontoen. En faktura på 10 000 pund med referansekurs 13,60:
| Betalingsmåte | Forutsetning | Mottatt |
|---|---|---|
| Kort via betalingsleverandør | 2,5 % samlet for innløsning og veksling | 132 600 kr |
| Bankoverføring i pund | 1 % vekslingspåslag og 100 kr gebyr | 134 540 kr |
Forskjellen er 1 940 kroner på én faktura. Kortbetaling er enklest for kunden, men innløsningskostnaden kommer i tillegg til vekslingen. Oppgi kontodetaljer for overføring på fakturaen, og vurder om kortbetaling skal være et tilbud heller enn standard. Har bedriften også leverandører i pund, gjelder regnestykket om matching over.
Netthandel i Sverige
En nettbutikk som selger til svenske kunder i svenske kroner, kan ha opptil tre vekslingspunkter: kunden betaler i SEK, betalingsleverandøren gjør opp i SEK eller NOK, og banken veksler eventuelt det som kommer inn. Kartlegg hvor vekslingen faktisk skjer, før du sammenligner priser. At butikken selger i SEK, betyr ikke at oppgjøret kommer i SEK.
Kjøper butikken også varer fra svenske leverandører, kan en konto i SEK matche inn- og utbetalinger. Husk at SEK ofte oppgis per 100 enheter i kurslister, så kontroller enheten før du regner.
Kontroller oppgjørsrapporten
Avstem én representativ transaksjon før du vurderer en hel måned. Rapporten fra betalingsleverandøren bør vise opprinnelig beløp og valuta, transaksjonsgebyr, vekslingskurs, netto utbetaling og utbetalingsdato. Mangler noe av dette, be om det.
| Linje i rapporten | SEK | NOK |
|---|---|---|
| Ordre | 1 000 | |
| Transaksjonsgebyr 2,9 % | −29 | |
| Netto før veksling | 971 | |
| Utbetalt etter veksling til 0,97 | 941,87 |
Mot referansekurs 0,98 hadde ordren vært verdt 980 kroner. Av differansen på 38,13 kroner er 28,42 kroner transaksjonsgebyret og 9,71 kroner vekslingen (971 × 0,01). Nå vet du hvilken av kostnadene som er størst. Husk at et avvik mot midtkursen også kan skyldes at kursen ble satt på et annet tidspunkt enn referansen.
Saldoen som blir liggende
En valutakonto flytter kursrisikoen inn i bedriften. Ligger det 50 000 euro på kontoen og euroen faller 4 prosent mot kronen, er saldoen verdt om lag 23 000 kroner mindre. Ved årsslutt omregner regnskapsføreren saldoen til kursen på balansedagen, og endringen blir synlig i resultatet.
Lag derfor en enkel regel: hvor mye som skal ligge i valuta (for eksempel kjente utbetalinger de neste to månedene), og at overskuddet veksles på faste datoer. Da er det regelen, ikke magefølelsen, som bestemmer når dere veksler.
Når kontoen ikke lønner seg
- Valutaen går bare én vei.
- Volumet er så lite at kontogebyret spiser gevinsten.
- Inn- og utbetalingene ligger så langt fra hverandre at saldoen blir stor og ustyrt.
Hvordan du sammenligner kursen du får ved veksling, står i slik beregner du valutapåslaget.
Kurser, påslag og volum i eksemplene er konstruerte. Fiai er under utvikling og tilbyr ikke kontoer eller valutaveksling.
Beregninger og sjekklister fra Fiai · Kilder, forutsetninger og rettelser