Bør bedriften ha flere bankkontoer?
I denne guiden
En ekstra bankkonto er verdt det når den gjør en bestemt oppgave enklere, og koster mindre enn den gevinsten. Hver konto har en pris, må avstemmes mot regnskapet og må følges opp når folk slutter eller avtaler endres. En konto er heller ikke et budsjett: penger på en egen konto kan fortsatt brukes til noe annet.
En enkel grunnstruktur
De fleste små bedrifter klarer seg med én driftskonto og eventuelt én reservekonto. Flere kontoer bør ha et skriftlig formål.
| Konto | Formål | Typisk eier |
|---|---|---|
| Driftskonto | Innbetalinger fra kunder, lønn, leverandører og avgifter | Daglig leder |
| Reservekonto | Penger avsatt til merverdiavgift, skatt og buffer | Daglig leder eller økonomiansvarlig |
| Kortkonto | Begrense og skille kortkjøp | Den som godkjenner kortbruk |
| Valutakonto | Inn- og utbetalinger i samme utenlandske valuta | Økonomiansvarlig |
Mange bedrifter har tidligere hatt egen skattetrekkskonto. Kravet om skattetrekkskonto er fjernet fra 1. januar 2026, og forskuddstrekket skal nå betales direkte til Skatteetaten. En gammel skattetrekkskonto som fortsatt står åpen, er derfor en kandidat for avslutning når restbeløpet er avklart.
Hva koster strukturen? Tre kontoer til 25 kroner i måneden er 900 kroner i året. Den større kostnaden er ofte arbeidet: hver konto skal avstemmes hver måned, og hver overføring mellom egne kontoer er en post som må stemme i regnskapet. Hvordan renten på reservekontoen bør vurderes, står i driftskonto eller sparekonto.
Egen kortkonto: begrensning eller ekstraarbeid?
En egen konto for bedriftskort skiller kortkjøp fra resten av driften, og den samlede risikoen begrenses til saldoen på kontoen. Til gjengjeld må noen fylle den opp. Går kontoen tom, blir kort avvist midt i en reise eller et abonnementstrekk.
Eksempel: Kortkontoen koster 30 kroner i måneden, og noen overfører penger til den to ganger i måneden. Det er 360 kroner og 24 manuelle overføringer i året, som hver også må avstemmes.
Vurder om beløpsgrenser per kort gir samme kontroll uten egen konto. De fleste kortprogrammer lar bedriften sette grense per kort og per kjøp. Uansett struktur gjelder det samme: bedre oversikt forutsetter at kvitteringene følger transaksjonene. Kortrutinene er beskrevet i kontroll av kortfakturaen.
Valutakonto: når sparer den veksling?
En valutakonto lønner seg når bedriften både mottar og betaler i samme valuta. Da kan inngående euro brukes direkte til å betale leverandører i euro, i stedet for å veksle to ganger.
Eksempel med konstruerte tall: Bedriften mottar 50 000 euro og betaler 40 000 euro i løpet av året. Kursen er 11,50, og banken tar et påslag på 1 prosent ved hver veksling.
| Uten valutakonto | Med eurokonto | |
|---|---|---|
| Veksling av innbetalinger | 50 000 × 11,50 × 1 % = 5 750 kr | 0 kr |
| Veksling av utbetalinger | 40 000 × 11,50 × 1 % = 4 600 kr | 0 kr |
| Veksling av overskuddet, 10 000 euro | 0 kr | 10 000 × 11,50 × 1 % = 1 150 kr |
| Kontoavgift, 100 kr i måneden | 0 kr | 1 200 kr |
| Sum | 10 350 kr | 2 350 kr |
Bare betaler bedriften i euro, uten innbetalinger i samme valuta, sparer en eurokonto lite. Da må kronene uansett veksles. Og en valutakonto fjerner ikke kursrisikoen: euro på konto er fortsatt verdt mer eller mindre i kroner når kursen endrer seg. Hvordan du kontrollerer selve vekslingen, står i slik beregner du valutapåslaget.
Lite brukte kontoer koster mer enn avgiften
Kontoer etter avsluttede prosjekter, en gammel kampanje eller en tidligere bank blir ofte stående. De koster kontoavgift, må avstemmes og gir en ekstra innloggingstilgang som noen må holde oversikt over.
Før du avslutter en lite brukt konto:
- Sjekk om kunder fortsatt betaler dit. Søk etter kontonummeret i fakturamaler, nettsider og avtaler.
- Finn faste trekk, avtalegiro og abonnementer som belastes kontoen.
- Avklar ventede refusjoner, for eksempel fra leverandører eller offentlige ordninger.
- Avstem saldoen mot regnskapet og flytt restbeløpet.
- Last ned kontoutskrifter for hele perioden kontoen har vært i bruk.
Ved oppsigelse har kunden rett til å få utbetalt saldoen med påløpte renter og til å få utlevert opplysninger om tidligere transaksjoner. Hent utskriftene likevel før tilgangen stenges. Det er enklere enn å be om dem i etterkant.
Holdingselskap: få betalinger, enkel konto
Et holdingselskap har ofte bare noen få betalinger i året: utbytte eller konsernbidrag inn, regnskapsfører, revisor, Brønnøysundregistrene og eventuelle investeringer ut. En full driftspakke er sjelden riktig.
Eksempel: Holdingselskapet gjør 36 betalinger i året. En driftspakke til 199 kroner i måneden og 1 krone per betaling koster 2 388 + 36 = 2 424 kroner. En konto uten månedspris og med 15 kroner per betaling koster 36 × 15 = 540 kroner. Den høye stykkprisen spiller ingen rolle ved så lavt volum.
Holdingselskapet og driftsselskapet er to selskaper og skal ha hver sin konto. Betal aldri driftsselskapets regninger fra holdingselskapets konto eller omvendt. Penger som flyttes mellom selskapene må ha et grunnlag, for eksempel et lån med avtale, utbytte eller konsernbidrag. Har holdingselskapet store kontanter, se hvordan innskuddsgarantien gjelder per selskap.
Nytt aksjeselskap: konto før pakke
Et nytt aksjeselskap trenger en konto før det kan registreres, fordi aksjekapitalen må betales inn. Aksjekapitalen skal være minst 30 000 kroner, og innbetalingen må bekreftes av bank, revisor, advokat eller regnskapsfører før selskapet kan registreres i Foretaksregisteret.
Banken trenger opplysninger om eierne og hvem som kontrollerer selskapet før kontoen åpnes, så sett av tid til dette. Når selskapet er registrert, trenger det sjelden mer enn:
- én driftskonto med nettbank og godkjenning for daglig leder
- ett kort til den som gjør innkjøp
- kobling til regnskapsprogrammet
Eksempel: En startpakke koster 129 kroner i måneden og 2 kroner per betaling. Med 240 betalinger det første året blir det 1 548 + 480 = 2 028 kroner. En konto uten månedspris og med 4 kroner per betaling gir 960 kroner. Planlegger selskapet å ansette eller starte nettbutikk innen kort tid, regn også på volumet da, som vist i budsjettet for vekst.
Les vilkårene for introduksjonstilbud. Gratis første år betyr ordinær pris fra år to, og det er den som bør sammenlignes.
Slik rydder du kontostrukturen
Lag en liste over alle bankkontoer bedriften har, med formål, eier, månedsavgift og siste bruk. Kontoer uten formål avsluttes etter sjekklisten over. Kontoer med formål beholdes, men skriv ned hvem som har tilgang og hvem som avstemmer. Gjør gjennomgangen hver gang dere kontrollerer bankgebyrene.
Eksemplene er konstruerte. Fiai er under utvikling og tilbyr ikke kontoer.
Beregninger og sjekklister fra Fiai · Kilder, forutsetninger og rettelser