Nedsidebudsjett – test planen mot svakere salg, prisøkninger og mindre kreditt
I denne guiden
Et nedsidebudsjett er ikke et pessimistisk budsjett. Det er en plan for hva bedriften gjør, og hvor mye penger den trenger, hvis noe bestemt går galt. Det viktigste tallet i planen er sjelden hvor mye salget kan falle, men hvor lang tid det tar før kostnadene kan følge etter.
Bygg nedsiden fra egne risikoer
Start med de to eller tre hendelsene som realistisk kan treffe akkurat denne bedriften: at den største kunden reduserer bestillingene, at en sesong blir svak, at en viktig leverandør øker prisene. Ikke trekk 10 prosent fra alt; det gir et tall, men ingen innsikt.
Gå deretter gjennom kostnadene og skriv ned hvor raskt hver av dem faktisk kan endres:
| Kostnad | Hvor raskt kan den endres? | Det som styrer tiden |
|---|---|---|
| Varekjøp | Med en gang for nye bestillinger | Bestillinger som allerede er lagt inn |
| Frilansere og innleie | Dager til uker | Avtalens oppsigelse |
| Markedsføring | Uker | Inngåtte kampanjer og bindinger |
| Abonnementer | Ved neste fornyelse | Oppsigelsesfrist i avtalen |
| Lønn | Måneder | Oppsigelsesfrister i arbeidsmiljøloven og krav til saklig grunn |
| Husleie og leasing | Ofte år | Kontraktens løpetid |
Det som kan kuttes «etter hvert», hjelper ikke de første månedene. Nedsidebudsjettet må derfor ha reaksjonstid med.
Regneeksempel: salget faller 25 prosent
Den illustrative bedriften selger normalt for 600 000 kroner i måneden. Variable kostnader er 45 prosent av salget, og faste kostnader er 300 000 kroner. Normalt gir det 330 000 − 300 000 = 30 000 kroner i måneden.
I nedsiden faller salget til 450 000 kroner i seks måneder. Dekningsbidraget blir 247 500 kroner, og hver måned går 52 500 kroner i minus. Ledelsen kan kutte 40 000 kroner i faste kostnader, men først fra fjerde måned, når abonnementer er sagt opp og en innleid ressurs har gått ut.
| Måned | Dekningsbidrag | Faste kostnader | Resultat | Akkumulert |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 247 500 | −300 000 | −52 500 | −52 500 |
| 2 | 247 500 | −300 000 | −52 500 | −105 000 |
| 3 | 247 500 | −300 000 | −52 500 | −157 500 |
| 4 | 247 500 | −260 000 | −12 500 | −170 000 |
| 5 | 247 500 | −260 000 | −12 500 | −182 500 |
| 6 | 247 500 | −260 000 | −12 500 | −195 000 |
Bedriften trenger rundt 195 000 kroner for å komme gjennom halvåret, og 80 prosent av behovet oppstår før tiltakene virker. Hadde kuttene kommet fra første måned, ville behovet vært 75 000 kroner. Reaksjonstiden koster her 120 000 kroner.
Legg deretter tallene inn i likviditetsbudsjettet med betalingstid. Med 30 dagers kundekreditt kommer salgsfallet på kontoen en måned etter at det skjer, og varekjøpene som allerede er bestilt, må betales. Hvordan resultat blir til betalinger, er vist i resultatbudsjett og likviditetsbudsjett.
Bestem utløserne på forhånd
Et nedsidebudsjett er mest nyttig når det sier når tiltakene skal settes i gang. Bestem tersklene mens alt går bra, og knytt dem til tall dere ser tidlig:
| Signal | Terskel | Tiltak |
|---|---|---|
| Ordreinngang | Under 80 % av budsjett to uker på rad | Stopp nye abonnementer og ikke-avtalt markedsføring |
| Laveste saldo neste åtte uker | Under ønsket minstesaldo | Kontakt bank eller leverandører om tiltak |
| Største kunde | Varsler lavere volum | Gå gjennom innleie og planlagte ansettelser |
| Utestående over forfall | Over én måneds salg | Stram inn kredittiden for nye ordre |
Uten slike terskler blir beslutningen skjøvet til neste måned i håp om at det snur. Det er da reaksjonstiden blir lang.
Når innkjøpsprisene øker
En prisøkning fra leverandøren treffer ofte før bedriften kan endre egne priser. Den illustrative bedriften har varekostnader på 250 000 kroner i måneden og et salg på 500 000 kroner. Leverandøren øker prisene med 8 prosent fra 1. mars, men egne kunder har prisavtaler som først kan justeres fra 1. mai.
- Kostnadsøkningen er 8 % × 250 000 = 20 000 kroner i måneden.
- I mars og april tapes 40 000 kroner i dekningsbidrag før noe kan gjøres.
- For å beholde samme dekningsbidrag i kroner må salgsprisene opp 20 000 / 500 000 = 4 prosent, ikke 8.
- Vil bedriften beholde samme dekningsgrad i prosent, må prisene opp 8 prosent.
Legg inn datoen prisøkningen gjelder fra, ikke datoen den ble varslet. Lager som er kjøpt til gammel pris, gir en kort pause før økningen slår inn i varekosten, men nye innkjøp betales med en gang med ny pris. Ikke legg inn at alle leverandører øker samtidig uten at det finnes grunnlag; hent heller inn varslene som faktisk er kommet. Hvordan varsler og ikrafttredelse registreres, står i fornyelser og prisøkninger.
Når kredittrammen reduseres
En kredittramme er avtalt for en periode og kan endres ved fornyelse. Den illustrative bedriften har en ramme på 500 000 kroner, og planen viser at bruken topper seg på 420 000 kroner i juni. Ved fornyelsen tilbys bare 300 000 kroner. Da mangler bedriften 120 000 kroner i juni, pluss den minstesaldoen den vil beholde.
Bruk bare den rammen som er bekreftet skriftlig, ikke den bedriften håper å få. Les også vilkårene: noen avtaler har krav til for eksempel egenkapitalandel eller rapportering, og brudd kan gi rett til å redusere eller si opp rammen. Mulige svar på en lavere ramme:
- Flytt innkjøp som skaper toppen, eller del dem opp i flere leveranser.
- Be om en sesongramme som bare gjelder de månedene behovet finnes.
- Gå gjennom kundekreditten: kortere frister eller delfakturering reduserer toppen direkte.
- Vurder om andre finansieringsformer passer behovet, se kassekreditt ved faktisk bruk og fakturafinansiering.
Kombiner hendelsene som henger sammen
Noen hendelser kommer sammen: et svakt marked gir både lavere salg og senere betaling, og banken kan bli mer forsiktig når tallene svekkes. Lag derfor ett kombinert scenario der salget faller, de største kundene betaler 15 dager senere og rammen holdes uendret, ikke økt. Se på laveste saldo i det scenarioet. Hvordan en sen kunde påvirker saldoen, står i når kunden betaler sent.
Vanlige feil
- Alle kostnader kuttes umiddelbart. Kontrakter, oppsigelsestid og bestillinger gjør at de fleste kostnader henger igjen.
- Prosentvis nedgang på alt. Det skjuler hvilken risiko som faktisk betyr noe.
- Ønsket kreditt i stedet for avtalt. Bare bekreftet ramme hører hjemme i planen.
- Ingen utløsere. Uten terskler blir nedsidebudsjettet en rapport, ikke en plan.
Tallene er konstruerte og beskriver ingen virkelig bedrift. Fiai er under utvikling og tilbyr ikke kreditt eller andre finansielle tjenester.
Beregninger og sjekklister fra Fiai · Kilder, forutsetninger og rettelser