Fiai er under utvikling. Ingen banktjenester er tilgjengelige ennå.

Hva koster kassekreditt ved faktisk bruk?

Kildegrunnlag kontrollert 11.11.2026 · 5 min lesing

I denne guiden

En kassekreditt har to prislapper: én for rammen bedriften har tilgang til, og én for beløpet den faktisk bruker. Rammeprovisjonen betales selv om kontoen står i pluss. Renten betales bare på det som er trukket. Derfor avhenger prisen per lånte krone av hvor jevnt kreditten brukes.

Hva kassekreditten koster

En typisk kassekreditt har tre kostnader:

Kostnad Beregnes av Betales når
Etableringsgebyr Fast beløp eller andel av rammen Ved oppstart og ofte ved fornyelse
Rammeprovisjon Innvilget ramme, uansett bruk Løpende, for eksempel hvert kvartal
Bruksrente Trukket beløp per dag Løpende

I tillegg kan det komme termingebyr, gebyr for overtrekk og en høyere rente på beløp over rammen.

Eksempel: En bedrift har en ramme på 1 000 000 kroner med en illustrativ rammeprovisjon på 1 prosent i året, et årlig gebyr på 5 000 kroner og 9 prosent bruksrente. Den bruker i snitt 300 000 kroner.

Post Beregning Per år
Bruksrente 300 000 × 9 % 27 000 kr
Rammeprovisjon 1 000 000 × 1 % 10 000 kr
Gebyr 5 000 kr
Sum 42 000 kr

Hver krone som faktisk brukes, koster her 42 000 / 300 000 = 14 prosent i året, ikke 9. Bruker bedriften i snitt bare 100 000 kroner, blir summen 24 000 kroner, og prisen per brukte krone stiger til 24 prosent. Kassekreditten er billig når den brukes jevnt og dyr som sovende reserve.

Ikke beregn renten på hele rammen. Den skal beregnes på daglig saldo, og avtalen sier hvordan. Hent ut gjennomsnittlig trukket beløp fra kontoutskriftene de siste tolv månedene, ikke fra en enkelt dag.

Kostnaden når rammen står ubrukt

En ubrukt ramme har ingen bruksrente, men provisjonen og gebyrene løper. I eksemplet over koster en ramme som aldri brukes, 15 000 kroner i året. Det kan være riktig: rammen er da en forsikring mot et kontantgap, og prisen er premien. Men da bør den sammenlignes med alternativet, for eksempel en større egen buffer eller en mindre ramme.

Spør långiveren om provisjonen beregnes av innvilget ramme eller av ubrukt del, og om den kan settes ned i perioder der rammen ikke trengs.

Hvor stor bør rammen være?

Rammen bør dekke den høyeste realistiske bruken med litt margin, ikke mer. Finn toppen i likviditetsbudsjettet, slik det er vist i hvor stor likviditetsbuffer bedriften trenger.

En illustrativ sesongbedrift bruker kreditten slik gjennom året:

Måned Jan.–feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sep. Okt.–des.
Trukket, i tusen kr 0 100 300 550 600 400 200 50 0

Snittet over året er 2 200 000 / 12 ≈ 183 000 kroner, og toppen er 600 000 kroner. Med en ramme på 1 000 000 kroner koster det 16 500 kroner i rente og 10 000 kroner i provisjon. Med en ramme på 700 000 kroner er rentene de samme, provisjonen 7 000 kroner, og det er fortsatt 100 000 kroner i margin over toppen. Det sparer 3 000 kroner i året, men er bare riktig hvis toppen er godt kjent. En ramme som er for liten, gir avviste betalinger og overtrekk på den verste dagen.

Sesong og lager før høysesongen

Kassekreditt passer best til behov som kommer og går: lager som kjøpes inn før sesongen og selges i løpet av den, eller lønn i en rolig periode som dekkes inn når kundene betaler. Kreditten skal da være nede i null eller nær null igjen etter sesongen. Gjør den ikke det, har bedriften et varig behov som bør finansieres på en annen måte.

For lager er spørsmålet hvor lang tid det går fra varene betales til kundene har betalt. En butikk som betaler julevarer i september og får kortoppgjør i desember, trenger kreditt i omtrent tre måneder; se innkjøp før høysesongen. Legg inn at ikke alle varene blir solgt. Restlager som må selges med rabatt eller blir liggende, betaler ikke tilbake kreditten.

Långiveren kan be om pant i varelageret som sikkerhet. Det kan begrense mulighetene for annen finansiering senere, så avklar hvilke pant som allerede finnes.

En tjenestebedrift med sesong, for eksempel innen anlegg eller turisme, bør vise långiveren hele sesongsyklusen: tolv måneder med inn- og utbetalinger og når kreditten er nede igjen. En god sommermåned er ikke representativ for året.

Når bør kreditten reduseres?

Det er to forskjellige spørsmål her: når bør bruken ned, og når bør rammen ned.

Bruken: Står bedriften med 200 000 kroner trukket på kassekreditten til 9 prosent og samtidig 300 000 kroner på en sparekonto til illustrative 3 prosent, koster det 200 000 × 6 % = 12 000 kroner i året. Kassekreditt kan trekkes opp igjen når det trengs. Det er derfor ofte bedre å la ledige penger stå på kredittkontoen enn på en egen konto. Gjelder det et nedbetalingslån i stedet, kan ekstra innbetaling ikke tas ut igjen; da må du først sjekke at pengene ikke trengs til lønn, MVA eller skatt de neste månedene. Se MVA, skatt og andre avgifter.

Rammen: Har rammen ikke vært brukt over et visst nivå på et helt år, og likviditetsbudsjettet ikke viser noen ny topp, kan den reduseres. Gjør det ved fornyelse, og be om at reduksjonen ikke gir nytt etableringsgebyr. Husk at det kan være vanskeligere å få rammen opp igjen senere, så reduser ikke til null hvis bedriften har sesongsvingninger.

Når kassekreditt ikke er løsningen

  • Varig underskudd. En kreditt som alltid er fullt trukket, finansierer drift som ikke går rundt.
  • Investeringer. Maskiner og utstyr med lang levetid bør ha et lån eller leasing med tilsvarende løpetid; se lån eller eierkapital.
  • Kunder som betaler sent. Da kan fakturafinansiering eller strammere kredittvilkår passe bedre.

Kassekreditten fornyes vanligvis for en periode av gangen og kan bli redusert. Hvordan du tester det, står i når kredittrammen reduseres.

Tallene er illustrative og ikke tilbud fra noen långiver. Fiai er under utvikling og tilbyr ikke kreditt.

Beregninger og sjekklister fra Fiai · Kilder, forutsetninger og rettelser