Fiai er under utvikling. Ingen banktjenester er tilgjengelige ennå.

Ubrukte lisenser og overlappende abonnementer i bedriften

Kildegrunnlag kontrollert 11.11.2026 · 6 min lesing

I denne guiden

Programvare blir sjelden for dyr på én dag. Den blir dyr fordi brukere, moduler og verktøy legges til gjennom året uten at noe tas bort. En grundig gjennomgang tar noen timer for en liten bedrift og bør gjentas minst én gang i året. Her er rekkefølgen som gir mest igjen.

Start med en fullstendig oversikt

Hent alle gjentakende betalinger de siste tolv månedene fra tre kilder: leverandørreskontro, kortutskrifter og utlegg. Kortbetalte tjenester mangler ofte i reskontroen, og noen er kjøpt av ansatte som har fått pengene tilbake gjennom en reiseregning.

Tjeneste Formål Eier Betalte brukere Aktive siste 90 dager Pris per måned Neste fornyelse
Samhandling Chat og møter Daglig leder 32 25 3 840 kr 1. mai
Prosjektverktøy Oppgaver Prosjektleder 12 7 1 800 kr Månedlig
Skjemaverktøy Kundeskjema Ukjent 1 0 290 kr Månedlig

Den siste raden viser det typiske funnet: en tjeneste uten eier og uten bruk, som har stått på kortet i lang tid.

Kjøper bedriften programvare som en nettjeneste fra en utenlandsk leverandør, kan bedriften selv måtte beregne og rapportere merverdiavgift av kjøpet. Skatteetatens veileder for tjenester kjøpt fra utlandet viser når det gjelder. Oversikten er en god anledning til å sjekke at slike kjøp er behandlet riktig.

Brukere og lisenser

Ubrukte lisenser

Sammenlign betalte plasser med brukere som faktisk har logget inn de siste 60 til 90 dagene. De fleste tjenester viser dette i administrasjonspanelet.

Regneeksempel: I tabellen over betaler bedriften for 32 brukere, men bare 25 er aktive. Med en illustrativ pris på 120 kroner per bruker i måneden koster de sju ubrukte plassene 7 × 120 × 12 = 10 080 kroner i året. I prosjektverktøyet er fem av tolv plasser ubrukt. Til 150 kroner per plass gir det 5 × 150 × 12 = 9 000 kroner til.

Sjekk avtalevilkårene før dere reduserer. Noen leverandører tillater bare nedjustering ved fornyelse, og da må reduksjonen meldes før fristen i kalenderen for fornyelser.

Administratorlisenser

Administratorbrukere er ofte dyrere og alltid mer risikable, fordi de kan gi andre tilgang og endre innstillinger. To administratorer er normalt nok: én som har ansvaret og én stedfortreder. Resten kan ha vanlige brukere. Flere administratorer enn nødvendig er også en sikkerhetssak; se rutinen for tilganger.

Pris per bruker

Når prisen er per bruker, regn på roller, ikke på antall ansatte. Mange økonomi- og prosjektsystemer har billigere brukertyper for dem som bare leser rapporter eller registrerer timer.

Rolle Antall Brukertype Pris per måned (illustrativ) Sum
Bokfører og godkjenner 3 Full 400 kr 1 200 kr
Leser rapporter 6 Lesebruker 80 kr 480 kr
Fører timer og utlegg 20 Enkel bruker 40 kr 800 kr
Totalt 29 2 480 kr

Får alle 29 full bruker, blir prisen 29 × 400 = 11 600 kroner i måneden. Forskjellen er over 9 000 kroner i måneden, bare fordi rollene ikke var kartlagt.

Pakker, moduler og tillegg

Mindre pakke

Leverandører selger gjerne i nivåer som «basis», «pro» og «enterprise». Sammenlign ikke funksjonslistene. Skriv i stedet ned de ti oppgavene dere faktisk bruker systemet til, og test om hver av dem kan gjøres i en lavere pakke. Funksjoner dere har betalt for i et år uten å ta dem i bruk, er sjelden avgjørende neste år heller.

Faste tillegg

Tillegg slås gjerne på for et formål og blir værende: ekstra lagring, en integrasjon som ble erstattet, prioritert støtte, en modul for en kunde dere ikke har lenger. Gå gjennom fakturaen linje for linje og knytt hvert tillegg til et behov og en eier. Tillegg uten begge deler sies opp.

Oppgradering

Når leverandøren foreslår en dyrere versjon, still tre spørsmål før dere sier ja:

  1. Hvilken konkret oppgave blir enklere, og hvor ofte gjøres den?
  2. Hvem trenger funksjonen? Kan bare de få oppgraderingen?
  3. Hva koster det å gå tilbake hvis funksjonen ikke blir brukt?

En oppgradering som sparer én person to timer i måneden, er verdt mer enn en som gir alle tjue brukere en funksjon de ikke ba om.

Verktøy som gjør det samme

Overlappende abonnementer

Sorter oversikten etter formål i stedet for leverandør. Da ser du raskt om bedriften har to verktøy for møter, tre for fildeling eller to for elektronisk signering. Velg ett per formål. Før du sier opp det andre, sjekk om det finnes en reell grunn: en kunde som krever et bestemt verktøy, eller data som må flyttes først.

Rapportverktøy ingen leser

Dashbord og rapportverktøy koster både lisens og vedlikehold av koblinger. Spør eieren hvilken beslutning rapporten brukes til. Kan ingen svare, sett tjenesten på pause eller slå av utsendelsen i en måned. Savner ingen den, kan den sies opp. Samme spørsmål for interne rapporter står i guiden om administrasjonstid.

Betalingsløsninger med fast avgift

Bedrifter som har prøvd flere betalingsløsninger, betaler ofte månedsavgift for kanaler som nesten ikke brukes. Del den faste avgiften på antall betalinger i kanalen.

Regneeksempel: En betalingskanal har 299 kroner i fast månedsavgift og gir i snitt 6 innbetalinger i måneden. Den faste delen alene blir 299 ÷ 6 ≈ 50 kroner per betaling, før transaksjonsgebyret. Kan kundene like gjerne bruke en kanal bedriften allerede har, er dette en kostnad uten gevinst. Mer om å sammenligne løsninger med samme behov finner du i sammenligningen av betalingstjenester.

Eierskap og prøveperioder

Tjenester uten avtaleeier

En tjeneste uten eier blir aldri vurdert ved fornyelse. Innfør én regel: ingen ny tjeneste tas i bruk før den er registrert med eier, formål og fornyelsesdato. Eieren svarer for om tjenesten fortsatt trengs, og er den som sier den opp. Når en eier slutter, flyttes eierskapet som en del av sluttrutinen.

Prøveabonnementer

Mange prøveperioder går automatisk over i betalt abonnement, ofte for flere brukere enn den som testet. Legg inn en beslutningsdato i kalenderen samme dag prøven starter, noen dager før den utløper. Skriv også ned hva testen skal vise. Uten et kriterium blir svaret som regel «vi beholder den en stund til».

Lagring

Skylagring

Lagringskostnader vokser stille fordi ingen sletter. Gamle prosjektmapper, kopier av kopier og lang versjonshistorikk tar plass. Rydd, men ikke i blinde: regnskapsmateriale skal kunne legges fram i hele oppbevaringstiden, og bilag kan ikke slettes bare fordi de ligger i en mappe som skal bort. Finn ut hva som er originalen før noe slettes.

Dobbel dokumentlagring

Ligger samme faktura i regnskapssystemet, en delt mappe og en e-postinnboks, betaler bedriften for lagring tre ganger og risikerer å jobbe med feil versjon. Velg én original, normalt regnskapssystemet for bilag, og avtal hvordan sikkerhetskopien tas. Delte mapper kan da brukes til arbeidsdokumenter, ikke til arkiv. Hvordan dokumentene bør deles og eksporteres, står i guiden om økonomidata.

Hva oppryddingen er verdt

Summer funnene i én tabell, med årlig virkning og når den inntreffer:

Tiltak Årlig virkning Kan gjennomføres
7 ubrukte samhandlingsbrukere 10 080 kr Ved fornyelse 1. mai
5 ubrukte plasser i prosjektverktøy 9 000 kr Neste måned
Skjemaverktøy uten eier 3 480 kr Neste måned
Sum 22 560 kr

Skjemaverktøyet gir 290 × 12 = 3 480 kroner. Datoen i siste kolonne er viktig: en besparelse som først kan tas ved fornyelse om åtte måneder, påvirker ikke årets budsjett fullt ut.

Vanlige feil

  • Telle ansatte i stedet for aktive brukere.
  • Si opp et verktøy før data er flyttet ut av det.
  • Glemme kortbetalte tjenester fordi de ikke står i leverandørreskontroen.
  • Rydde lagring uten å vite hva som er regnskapsmateriale.
  • Redusere brukere midt i en periode når avtalen bare tillater endring ved fornyelse.

Når oversikten er laget, er neste steg å legge fristene inn i kalenderen; se automatisk fornyelse og binding.

Priser, brukere og verktøy i eksemplene er konstruerte og er ikke tilbud fra Fiai eller andre. Fiai er under utvikling.

Beregninger og sjekklister fra Fiai · Kilder, forutsetninger og rettelser